Betalt Kjærlighet

Jævla familie

Husk å stemme, dele og kommentere! Love you!

Jacksons POV

Jeg våknet av en hamrende hodepine. Hånden min fór opp til tinningen. Jeg blunket et par ganger, prikkingen bak øynene forsvant, litt etter litt. Omstendighetene rundt meg var akkurat som jeg husket de. Chevroleten min sto i den samme bakgata, og jeg satt tilbakelent i setet mitt. Det eneste som ikke passet til originalen, var at broren min ikke satt i baksetet.

Jeg kastet et blikk under setet mitt. Der lå jammen meg pistolen min. Han hadde lagt den igjen, hvorfor? Jeg tok ut mobilen min fra holderen foran meg. Klokka var 15.23. Shit, jeg hadde sovet i flere timer. Jeg kastet meg rundt, startet motoren, og svingte ut på veien. Jeg måtte skynde meg tilbake til sykehuset, Melissa lurte sikkert på hvor jeg var. Jeg satte mobilen på handsfree, og ringte Melanie.

-Melanie, sa jeg da hun tok telefonen.

-Jackson, svarte hun. -Hva vil du?

-Melanie, ikke legg på. Jeg kommer tilbake, jeg måtte bare... Jeg tok en pause. -Fikse noe.

Melanie sukket dypt.
-Ja, du bør kanskje komme hit. Foreldrene dine venter på deg.

Før jeg rakk å reagere på det hun sa, la hun på.

Foreldrene mine?! Hva gjorde de der? Først Aron og så-
Vent litt, Aron, den jævla dritten!

En melding avbrøt raserianfallet mitt.

Mamma, 15:25: Kommer du snart? Vi venter på rommet.

Så det var sant. De var virkelig der. Føkk!! Jeg ville ikke ha de der!
Jeg scrollet litt opp og så de forrige meldingen som ble sendt.

Meg, 21.04.16, 22.37: Hold dere unna meg! Ikke prøv å ringe, jeg blokkerer nummerene deres! Det er deres jævla feil, og jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre!!

Mamma, 22:42: Jackson, ring oss! Vær så snill!

Meg, i dag, 11:14: Mamma, pappa. Jeg vet vi ikke har hatt det beste forholdet, men kjæresten min har født datteren vår, og jeg vil at dere skal møte de. Vi er på St. Luis-hospitalet i L.A., rom 314. Håper dere kommer.
Jackson.

Hva faen! Jeg hadde faen meg ikke skrevet det! Jeg hadde aldri latt de komme hit av fri vilje.
Jeg dobbeltsjekket tidsstempelet. 11:14. Det var en del av den tida jeg ikke husket. Da jeg hadde sovet.

Det var ikke jeg som hadde skrevet dette. Det måtte vært noen andre. Noen som hadde tilgang til mobilen min. Noen dom ville at foreldrene mine skulle komme. Helvete, at jeg ikke skjønte det før. Det var jo så klart broren min som hadde gjort det. Føkk.

Jeg måtte komme meg dit med en gang. Hvem visste hva Aron kunne finne på, eller hva foreldrene mine ville gjøre.

-----

Jeg åpnet døra mer forsiktig enn jeg hadde lukket den før om dagen. Hodene snudde seg mot meg. Syv par øyne målte meg.

-Ehh. Hilste jeg. -Jeg måtte bare snakke med managerene mine. Jeg hadde glemt et veldig viktig møte.

Melanie myste, Melissa så forvirret ut, foreldrene deres så helt uberørt ut.

-Jeg måtte underskrive en kontrakt, som omhandlet filmen, og sånn. Jeg bablet, jeg klarte ikke stoppe. -Det var viktig å gjøre. Blikket mitt fór rundt i rommet mens jeg snakket. -Veldig viktig, jeg-

Jeg ble avbrutt av to sterke armer som omfavnet meg. Jeg holdt kjeft mens luften ble presset ut av meg. Da jeg harket for å få pustet, slapp personen grepet.