Forbidden love

Friday night

Musikken dundrer gjennom kroppen min, og strekker seg ut i fingertuppene. Håret flagrer løst rundt og kiler meg på ryggen. Eller er det noe annet på ryggen? Hoppende snur jeg meg rundt og finner en gutt rett bak meg. Han er helt ukjent, men det lyser likevel opp hele kafeen.
"-Hva gjør du her?!" Prøver jeg å rope ut til han, men usikker på om han hører meg over denne musikken. Han ser rart på meg. De himmelblå øynene hans glitrer rett mot meg. Jeg må ta meg raskt sammen for å ikke besvime her. Det brune håret hans står til alle kanter, og jeg kan skimte noen svetteperler i pannen hans.

Den perfekt gutten.

Nei, ta deg sammen Olivia! Du kan ikke stå her og beundre en fremmed gutt, i hvert fall ikke før om to år!
"-Jeg danser, hva ellers?!" Svarer gutten. Utrolig nok hørte han meg.
"-Du kan ikke være så nærme meg!" Svarer jeg. Alle guttene i byen holder seg minst en meter unna meg, bare på grunn av pappa. Hvis bare ikke pappa hadde sett meg med Josh, så kunne jeg faktisk hatt en kjæreste, eller i hvert fall en gutt nærmere enn en meter.
"-Hvorfor ikke?"
"-Pappa er presten her i byen! Jeg får ikke lov å ha deg så nærme!" Han ser uforklarlig på meg, og tar hendene opp i lufta for å overgi seg. Før han tar to skritt tilbake og dunker rett inn i Emily. Han snur seg kjapt rundt og sier "unnskyld", eller mest sannsynlig gjør han det. Da han endelig har flyttet seg, og det bare er jenter rundt meg fortsetter jeg å danse.
Jeg elsker all dansing, sving, vals, polka og party-dansing. Eller jeg elsker vel egentlig ikke sving, vals og polka, for jeg ender alltid med å danse med en jente.

Skoene mine treffer gulvet i takt med musikken, og armene hever seg over meg. Det er trangt i lokalet og jeg kjenner godt at jeg er svett og tørst. Så jeg smyger meg mellom menneskene til baren.
"-Ett glass!" Sier jeg til bartenderen og setter meg ned på en ledig krakk. Straks kommer bartenderen tilbake med en rød kopp med, tro det eller ei, øl. Jajaja, jeg vet at jeg bare er 16 år, men det er det vel ingen som bryr seg om? Eller ja, mamma og pappa selvfølgelig, men de får aldri vite om det. Sakte løfter jeg koppen opp til munnen og tar en slurk. Og på et blunk er koppen tom. Jeg setter den hardt ned på benken og reiser meg opp. Jeg tar fatt på veien mot utgangen, og lar ikke folkene stå i veien. Ikke før jeg merker hånden min sitter fast. Jeg snur meg raskt og ser dypt inn i øynene til Adrian. Smilet former seg raskt, og jeg dropper ideen om å gå hjem. Han drar meg mot midten av folkemassen så vi er godt gjemt for vinduene, i tilfelle pappa kommer. Da vi stopper opp tar han armene sine på hoftene mine, og jeg slenger mine rundt halsen hans.

{Okey Olivia, nå tar vi en liten pause her. Du legger vel merke til den personen som leser dette akkurat nå, som ikke skjønner en dritt? Sett dette litt på pause og forklar du nå}

Ja, greit. Adrian er den beste guttevennen jeg har. Vi kan vel si at vi er "friends with benefits", men ikke få dirty tanker her. Vi bare har noen øyeblikk der og da, men kvalifiserer oss ikke som kjærester. Litt fordi pappa ikke skal vite noe, og litt fordi vi ikke føler det sånn. Og ja, han vet om at jeg ikke skal være nær gutter, men who cares? Jeg lar ikke pappa holde meg borte fra gutter, litt nærkontakt trenger jeg altså.

Sånn, fornøyd?

{Ja! Nå holder personen seg mye mer oppdatert. Takk!}

Ja, som sagt dro Adrian meg midt i folkemassen. Folk dunket i oss i starten, men når de faktisk legger merke til at det var jeg og Adrian som stod der, var de ikke nær oss lenger.

Og, for å være deg i forkjøpet Tanker, så kan jeg og Adrian være noen slemme personer. Vi har vel sagt ifra, eller kanskje truet noen, at hvis de forteller pappa om at jeg og Adrian driter i regelen hans, får de føle karmaen.

{Oioi, Olivia forteller uten å få beskjed om det. Her trengs det applaus!}

Ja, tilbake til virkeligheten. Hendene hans varmer hoftene mine, og hendene mine begynner sakte å leke meg håret hans. Og etter bare noen sekunder står vi der og kysser, noe som fort går over til klining. Hendene hans flytter seg fra hoftene, til rumpa, til midjen og alt det han egentlig får tak i. Jeg lugger han i håret og stryker han over nakken. Adrian er den beste krysseren jeg vet om. Tungen hans kommer i de perfekte øyeblikkene, og han vet akkurat når han skal la munnen min være og begynne videre nedover halsen.

Men før han kommer seg så langt kjenner jeg en ekstra hånd rundt midjen min. Den flytter seg fra midjen til hånda mi og drar meg raskt fra Adrian. Jeg snur meg raskt og ser rett inn i noen glitrende blå øyne.