Forbidden love

"Jeg har følelser for deg"

Jeg, Adrian og Emily sitter i sofaen og snakker om alt og ingenting. Ja, hvis du ikke har skjønt det enda så er jeg bestevenn med både Adrian og Emily.

Jeg titter ned på telefonen min og finner flere tapte anrop fra både mamma og pappa, til og med Richard, broren min på 17 år. Uten å bry meg om det kikker jeg på klokka isteden, 21:38.
"-Olivia?" Sier Emily plutselig og knipser foran ansiktet mitt. Jeg rister litt på hodet for å våkne opp, og titter forvirret på henne.
"-Hva?" Svarer jeg oppgitt.
"-Har du følelser for noen?" Fortsetter hun. Vi driver å leker nødt eller sannhet, og tydeligvis har jeg blitt spurt. Jeg blir litt målløs, hva skal jeg svare til det liksom? Jeg har på en måte ikke følelser for noen, men jeg er så usikker. Har jeg følelser for Adrian? Har jeg følelser for Didrik? Har jeg følelser for Josh? Okey, de to siste er nok litt mindre sannsynlig enn Adrian, men jeg aner ikke hva jeg skal svare?

For å være ærlig tror jeg kanskje at jeg har fått følelser for Adrian. Han er så hyggelig mot meg, og det han sa til meg istad sitter fortsatt i meg.

-Jeg viste at det var en risiko med det å være så nærme deg, men den er jeg villig til å ta uansett." Fortsetter han.

Dååån!

"-Jeg vet ikke jeg..." svarer jeg tilslutt. Både Adrian og Emily ser på meg.
"-Kom igjen da! Det er jo noen." Fortsetter Adrian. Hvorfor måtte akkurat han si det? Det er ille nok når Emily spør om sånne personlige ting, men når den du har følelser for spør, blir det litt verre altså.
"-Både jeg og Adrian vet at det er noen, så det er bare å innrømme det." Legger Emily til.

Okey, hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Hva om jeg plutselig besvimer? Nei, det er for rart? Om jeg løper på do? Nei, da vil de spørre meg etterpå.

Hva skal jeg gjøre da?!

"-Mens du finner på svaret ditt, så går jeg på do." Sier Emily og avbryter tankegangen min.

Vent nå!

Kom akkurat Emily med en bra løsning for meg? Ja, det gjorde hun! Phuu!

Jeg puster lettet ut, men ikke alt for høyt. Emily reiser seg og går veien til do, mens jeg og Adrian sitter igjen.
"-Okey, jeg skal bare si dette med en gang!" Utbryter jeg, og Adrian ser nysgjerrig på meg. Han skjønner jo ingenting.
"-Jeg tror jeg har fått følelser for deg." Sier jeg helt uten fortanke. Det blir lenge pinlig stillhet, og hjertet mitt hopper snart ut av brystet mitt.
"-Adrian?" Sier jeg lavt. Stillheten her er så sykt klein, og jeg er skikkelig ukomfortabel. Han titter opp på meg og stirrer meg i øynene. Øynene hans lyser opp, og jeg drukner nesten i de havblåe, nydelige øynene. Han tar hendene plutselig opp på kinnene mine, og holder lillefingrene under haken min. Og sakte lener han seg inn mot meg, og under ett blunk er leppene hans plantet på mine.

Jeg tar det som et "jeg har følelser for deg og".

Selv om vi har klint mange ganger før, kan jeg allikavel kjenne at det er mer følelser i dette. Det er liksom ikke bare for å nyte det, men det er for å viser følelser. Noe jeg føler jeg klarer å få fram under kyssingen. Han kysser meg hardt og intenst, men samtidig mildt og følsomt, hvis du skjønner. Nei? Hvis du ikke forstår får du nesten bare late som å forstå, jeg orker ikke å beskrive nærmere. Noe fordi det er vanskelig og noe fordi jeg er lat.
"-Har vi svaret her eller? Sier Emily da hun kommer inn igjen. Jeg titter forundret opp på henne og setter hodet på skakke, jeg forstår virkelig ikke.
"-Det er denne du er interessert i?" Fortsetter hun idet hun skjønner at jeg ikke har peiling på hva hun snakker om. Svaret mitt blir bare ett flaut smil, og titter tilbake på Adrian.
"-Haha, gratulerer da! Med forholdet altså." Ler Emily.
"-Nei, altså..." prøver jeg å si, men blir avbrutt av Adrian.
"-Takk." Sier han. Jeg snur meg kjapt mot han, og det brede smilet hans blender meg. Det er umulig å ikke smile tilbake.
"-Disse nyhetene går rett til Markus." Avbryter Emily med igjen. Jeg sperrer opp øynene og stirrer skremt på henne.
"-Herregud, kødda da!" Fortsetter hun.
"-Herregud, du kan ikke si sånt Emily!" Hun bare ler tilbake, og jeg kan høre Adrian småler bak meg.
"-Adrian!" Roper jeg og dytter han så han detter ned i sofaen, men begynner straks å le jeg og. Plutselig tar Adrian tak i skuldrene mine og drar meg ned til han så jeg ligger over han, så begynner han å kysse meg igjen. Det strømmer varme strømmer gjennom hele kroppen min og jeg kan kjenne jeg rødmer.
"-Skaff dere ett rom a." Avbryter Emily for 'ente gang denne kvelden. Jeg drar meg litt opp fra Adrian og smiler til han.
"-Det skal vi." Hvisker Adrian til meg, lavt nok til at ikke Emily kan høre det. Jeg rødmer enda mer og slenger hodet ned i brystet han, #SyktFlaut.