Forbidden love

"Jeg elsker Adrian"

Klokka begynner å nærme seg tre på dagen, og jeg vurderer å dra hjem. Både for bindene og snakke med foreldrene mine.

"-Skal jeg dra hjem da?" sier jeg plutselig. Alle fire sitter nede under kafeen igjen, og snakker om alt og ingenting, ganske koselig egentlig. Adrian, Emily og Gunnar flytter blikket brått mot meg og ser rart på meg.

"-Orker ikke tampongen mer." fortsetter jeg så dem ikke skal tro at jeg dropper dem for foreldrene mine. Alle begynner å le, og jeg reiser meg opp for å gå.

"-Hvordan skal du komme deg hjem da?" spør Emily. Godt poeng, hvordan skal jeg komme meg hjem? Josh kjørte meg jo hit, men hvem skal kjøre meg hjem igjen? Jeg snur meg mot Gunnar, og ser sukkersøtt på han i håp om at han skal ta hintet.

"-Okey da..." svarer han, heldigvis. Jeg smiler og sier hade til Emily. Da jeg kommer til Adrian klemmer jeg han hardt og kysser han kjapt på munnen.

"-Ikke lenger?" sier Adrian da han bare får et lite kyss.

"-Du får vente til senere." erter jeg, og går sammen med Gunnar ut. Jeg kan kjenne at Adrian blir skuffet, men nå gleder både jeg og han oss enda mer til neste gang.

Jeg og Gunnar setter oss inn i den røde Mazdaen hans og kjører hjemover. På veien synger vi høyt til musikk, som jeg elsker musikk altså!

"-Da er vi her." sier Gunnar plutselig. Det gikk fort! Jeg var for opptatt av de høye tonene i "Hello" av Adele, så jeg så meg ikke rundt.

"-Takk for at du kjørte meg." sier jeg, selv om jeg praktisk talt tvang han. Han bare nikker til meg, og kjører mot kafeen igjen etter jeg har gått av. Så var det meg da, hvordan skal jeg begynne? Sakte beveger jeg meg mot huset vårt og ringer på. Mamma åpner opp og drar meg inn i en klem, jeg bare står der helt urørlig.

"-Hvor har du vært jenta mi?" utbryter hun følsomt.

"-Kafeen." svarer jeg enkelt uten følelser.

"-Med hvem da?" fortsetter hun. Et lite dilemma kommer opp for meg, men jeg er ganske sikker på hva jeg skal svare.

"-Emily, Adrian og Gunnar." Yep, jeg sa nettopp at jeg hadde vært sammen med gutter og Adrian. Adrian er jo den de vil minst jeg skal være med. Hun blir helt stum, men lar meg komme inn etter en stund. Jeg tar av meg jakka og skoene, og begynner på vei til rommet mitt. Men før jeg kommer meg så langt, roper pappa på meg. Jeg snur meg oppgitt, og er forberedt på kjeft. Så jeg kommer meg til han, og bare venter på han skal begynne å kjefte.

"-Så du var med gutten du elsker altså."Begynner med han. Jeg ser ned på hendene mine men ser mamma i sidesynet, hun forstår ingenting. Tydeligvis har ikke pappa fortalt det til henne.

"-Både jeg og mamma har vært bekymret for deg, du må si ifra når du går andre steder."

"-Herregud pappa! Skulle jeg sagt at jeg dro til kafeen med Josh, var der med Gunnar og sov ved siden av Adrian? Tror ikke det, for dere hadde aldri godtatt det!" roper jeg ut, og begynner å gå mot badet.

"-Hvor skal du?" Er det eneste pappa svarer.

"-Badet, eller skal du ha flere detaljer?" svarer jeg kjapt.

"-Jeg skal inn på badet, sette meg ned på doen og bytte tampongen mot et bind. Så skal jeg skylle ned og vaske hendene." fortsetter jeg sint når han ikke svarer.

"-Fornøyd?" avslutter jeg med. Både mamma og pappa er målløse, og jeg går på doen.

Da jeg kommer ut igjen står Richard og venter på meg, jeg ser forundret på han.
"-Vi må snakke." Er det eneste han sier før han drar meg opp på rommet hans. Han lukker dørs bak meg idet jeg kommer meg inn. Det stinker manneparfyme og det ligger klær overalt, et typisk gutterom altså.
"-Hva er det?" Spør jeg nyskjerrig da han setter seg ned på senga si.
"-Han gutten, eller Didrik som han kalte seg, han kunne avslørt deg altså! Hvis ikke jeg hadde åpnet så hadde han avslørt at du har vært med Adrian til pappa!" Sier han høyt. Han virker sint, men tror mer han er irritert og ikke mener det vondt.
"-De vet det allerede." Svarer jeg lavt.
"-Hæ?"
"-Mamma og pappa vet om at jeg er sammen med Adrian."
"-Er dere sammen?!" Utbryter han. Sakte nikker jeg. Han slenger armene på hodet oppgitt. Selv om dette ikke har noe med han å gjøre, virker han nervøs.
"-Hvorfor er du så nervøs?" Spør jeg. Han ser opp på meg.
"-Fordi.... ahh, jeg vet ikke. Jeg vil bare at du kan være sammen med noen, men trodde ikke mamma, ihvertfall ikke pappa ville godta at du drev med noen."
"-De er ikke med på det." Svarer jeg svakt.
"-Men jeg orker ikke at de skal ta overhånd over livet mitt. Jeg elsker han, Richard. Jeg elsker Adrian. Jeg kan ikke bare la foreldrene mine holde meg unna den jeg elsker liksom." Fortsetter jeg.

-------------------------------------------------------

Hva tror dere skjer videre? Fortsetter Adrian og Olivia å fortsatt være sammen, eller gjør dem det regelen til Olivia egentlig sier??

Tusen takk til dere som leser historien!❤️