Forbidden love

En helt vanlig lørdagskveld🛋

Adrian's synspunkt

Det er lørdag kveld. Helgen har vært innholdsrik, og vi har fortsatt en dag igjen. Blåmerket begynner å forme seg på kinnet mitt etter slaget av faren til Olivia. Det svei som faen, men er bedre nå. Utenom når jeg kommer nær det, da er smerten selvfølgelig tilbake. Jeg er hjemme igjen etter å ha vært på kafeen. Etter Olivia dro gikk det kanskje ett par timer før jeg vendte nesa hjemover. Nå er vel klokka snart åtte, og jeg kjeder meg sykt. Ingenting å gjøre, det eneste som frister er å være med Olivia. Hun gjør meg så glad, bare nærværet hennes.

Olivia's synsvinkel

Jeg ligger paddeflat i senga og hører på musikk. Halvveis sover, og halvveis syngende til musikken. Brått åpnes døra til rommet mitt og pappa står i dørkarmen. Jeg blir fort våken og slutter å synge.
"-Hva?!" Roper jeg, irritert for at han ikke banker på.
"-Vi må snakke." Svarer han enkelt. Jeg kjenner spenningen stiger i meg, for han vet jo alt nå. Han kommer mot meg og setter seg vedsiden av meg på senga. Hele madrassen blir skjev av at han sitter der.
"-Det er angående Adrian." Fortsetter han. Hjertet mitt begynner å dunke fort, redd for hva han skal si.
"-Jeg er lei meg for det jeg gjorde mot han, men det betyr ikke at jeg opphever regelen. Den varer fortsatt, men du kan få lov til å snakke med han. Ikke noe mer! Forstått?" Jeg gjør ingenting, ikke nikker men heller ikke sier noe. Orker ikke. Dette betyr at jeg ikke får ha nærkontakt med han, bare snakke. Han godtar sikkert heller ikke at vi tar på hverandre. Pappa sitter lenge og ser på meg, mens jeg ser ned på gulvet. Endelig reiser han seg opp og madrassen blir i vater igjen. Pluss den kleine stillheten blir borte. Rett etter han har kommet seg ut av rommet mitt, plinger det inn en melding. Jeg tar opp telefonen og ser at meldingen er fra Adrian. "Hjemme ikveld? Hjemme alene" står det. Jeg svarer: "Ja, men har nettopp hatt en prat med pappa. Vi får bare snakke med hverandre." Det tar ikke lang tid før jeg får svar igjen: "Det er en god nok forklaring for å komme over til meg. Venter på deg i senga." Setningen går flere ganger gjennom hodet mitt, leste jeg feil? Nei, det er akkurat det det står. Smilet former seg og jeg begynner å små le. Jeg svarer han ikke, men reiser meg og går ned. Mamma og pappa sitter i sofaen og ser på TV, Richard er på rommet sitt mest sannsynlig. Eller så er han hos noen kompiser, eller kjæresten. Det er så urettferdig at han kan ha kjæreste, og ikke jeg. Jaja, jeg vet at jeg kanskje var litt uforsiktig, men herregud da. Hadde vært veldig fint med en som brydde seg om meg. Utenom noen som tvinges til det, som mamma og pappa. En utenom familien velger selv om de vil elske noen eller ikke, det er akkurat dette jeg vil ha. Noe som Adrian klarer å oppfylle. Mamma titter på telefonen sin, mens TV-en viser Sinnasnekkeren. Da hun legger merke til henne, tar jeg å begynner å snakke.
"-Emily trenger noen å snakke med nå, kan jeg gå bort?" Sier jeg sukkersøtt, men ikke så de merker noe rart. De kikker på hverandre før de nikker, heldigvis. Jeg svarer med et enkelt "takk", og tar på meg ytterklær. Jeg tripper ut, men venter litt før jeg går til Adrian. Vil helst ikke at mamma og pappa skal oppdage at jeg drar til Adrian isteden for Emily. Mens jeg venter ringer jeg Emily tilfelle mamma ringer dem for sikkerhets skyld. Så jeg ligger 1 trinn foran. Etter et par minutter fortsetter jeg mot Adrian, som er naboen vår som sagt. Jeg ringer på, og bare noen sekunder etter kommer Adrian ut. Han smiler til meg før han tar tak i armen min og drar med inn. Det er musikk i hele huset hans, tydelig at han er hjemme alene. Etter vi har kommet oss inn, lukker han døra og låser den. Da jeg ser han i øynene ser jeg det blikket, tydelig hva han vil gjøre. Jeg forbereder meg allerede på at dette kan bli en lang og god natt, uten søvn. Han går mot meg, noe som får meg til å rygge litt tilbake, helt til jeg kommer til veggen. Armene hans plasseres på hver sin side av hode mitt, og han begynner å kysse meg. Selvfølgelig kysser jeg tilbake, og som vanlig blir det til klining. Plutselig tar han tak lenger ned på rumpa mi og hinter til at han skal bære meg. Jeg gjør som han mener og hopper opp på han, men beina mine rundt hofta han. Hendene hans ligger godt plassert under rumpa mi, og jeg tar tak rundt nakken hans. Sakte begynner vi å bevege oss mot rommet hans. Da vi kommer oss inn lukker han døra før han slenger meg ned i senga hans. Jeg lander mykt i den store dobbeltsengen hans og puster tungt, både på grunn av at jeg er sliten og at jeg er spent på hva som kommer til å skje snart.

----------------

Enda en del! Føler for å oppdatere oftere når jeg legger merke til at flere leser, så gjerne tips denne boka til andre hvis dere liker den!❤️

Btw hva tror dere skjer videre? Kommenter!