Forbidden love

Didrik‍♂️

Øynene mine stirrer rett i øynene til gutten fra i stad, han med de perfekte øynene. Han drar meg bort fra Adrian og det kan se ut som han drar meg mot doen. Men før han kommer seg dit stopper jeg opp og roper høyt til han:
"-Hva driver du med?!"
"-Var det ikke du som ikke skulle være nær gutter?" Han stirrer intenst på meg, og jeg detter snart rett i bakken.
"-Det har vel ikke du noe med for faen! Jeg gjør det jeg vil!"
"-Virker ikke akkurat sånn, i hvert fall ikke i forhold til faren din."

Okey, det var litt av et comeback. Jeg ble nesten litt slått på senga her... ikke det at jeg hadde sagt noe imot det.

Alright, det ble for drøyt Olivia.

Det blir lenge helt stille, og jeg klarer ikke å svare med noe bra.
"-Hva heter du?" Er det beste jeg klarer å få fram.
"-Didrik." Svarer han enkelt.
"-Olivia." Svarer jeg, selv om han ikke spurte om det engang.
"-Er du ny her?" Fortsetter jeg.
"-Ja, flytta hit for noen dager siden." Jeg nikker som svar og holder takten til musikken i hele kroppen. Plutselig blir jeg dyttet hardt i ryggen og blir tvunget mot Didrik. Jeg tar kjapt opp hendene mine for at vi ikke skal krasje helt. Fingertuppene mine treffer magen hans og jeg kjenner magemusklene hans gjennom t-skjorten. Jeg kjenner jeg blir målløs og blikket mitt fryser i øynene hans. De glitrer så nydelig og jeg tror jeg har blitt forhekset av dem. Men før jeg får kommet ordentlig inn i transen ødelegger Didrik det.
"-Hva faen?!" Roper han til personen som dyttet meg. Og før jeg får blunket dytter han meg bort så jeg står på egne bein, og transen avbrytes. Jeg snur meg kjapt og ser at det er Emily som står der. Da hun oppdager at jeg ser på henne blunker hun til meg, og jeg forstår fort at det var med vilje å dytte meg.

Før jeg får reagert kommer det enda en hånd og drar meg bort fra plassen. Jeg snur meg for 'ente gang denne kvelden og ser et lyst og bustete hode, Adrian. Hvor drar han meg nå da?

Vi ender opp utenfor inngangen, altså rett ved døra. Der står vi og kliner, Adrian inntil veggen. Hendene hans er plassert godt på rumpa mi og hendene mine forflytter seg rundt omkring på kroppen hans.

Jeg vet ikke hvor lenge vi har stått her, men andpusten kan man trygt si vi begge to er. Men pausen kommer uansett brått på, og uønsket.
"-Olivia?!"
Jeg hører det godt på stemmen hvem det er, og holder ryggen til personen. Adrian derimot avbryter kyssingen og ser opp på faren min. Ja, du hørte riktig. Faren min. Det er han som akkurat ropte på meg.
"-Adrian?!" Roper han enda en gang. Jeg kjenner godt at hjertet hans hopper over et slag, akkurat som mitt. Sakte snur jeg meg mot pappa og ser det sjokkerte blikket hans. Det blir en utrolig pinlig stillhet over oss før pappa kommer marsjerende mot oss og tar meg hardt i hånda.
"-Pappa!" Prøver jeg, men han stopper ikke. Han drar meg bort fra Adrian og slipper meg ett par meter unna, før han går mot Adrian igjen.
"-Du rører ikke datteren min igjen!" Roper han til Adrian og ender det hele med at neven hans slår til kinnet hans.
"-Pappa!" Skriker jeg om og om igjen, uten virkninger. Adrian faller i bakken og holder seg til venstre kinn, der skaden skjedde. Jeg tar i fart og løper mot offeret som ligger livløst på bakken. Tårene mine renner nedover kinnene mine og sminken blir dratt med.
"-Adrian!" Roper jeg en gang til, uten respons. Eller responsen kommer fra pappa, han tar tak rundt livet mitt og holder meg unna Adrian. Jeg skriker etter Adrian hvert andre sekund, men ikke no svar. Pappa holder meg godt fast og jeg skjønner at jeg ikke kommer meg løs derfra, men jeg sparker og slår han uansett. Han slo nettopp til en av to av mine beste venner.
"-Det var ikke han!" Klarer jeg å få fram mellom gråtingen og skrikene. Men pappa reagerer ikke, han bare fortsetter å løfte meg mot bilen. Siden jeg nå ligger på skulderen hans ser jeg fortsatt Adrian ligge på bakken og Emily som kommer ut av døra. Hun ser fort at jeg ikke har det bra, men skjønner at hun ikke bør gå etter meg siden pappa har meg. Enda en gang roper jeg på Adrian for: 1) At Adrian skal reagere og 2) at Emily skal ser etter han. Hun tar hintet og finner Adrian på bakken, hun setter seg ned ved siden av han og gjør sikkert noe bra med han. Mer får jeg ikke med meg før pappa setter meg i setet i bilen. En siste gang prøver jeg å komme meg unna han, men det funker ikke denne gangen heller. Det siste jeg ser før vi drar fra kafeen er det redde ansiktet til Emily, mens hun ser at jeg drar fra stedet.