Forbidden love

Uka

Jeg og Adrian ligger tett sammen i sofaen under kafeen enda. Emily sitter i stolen ved siden av, alene. Det er ikke lenge til jeg sovner, øynene er tunge og Adrian stryker meg på ryggen. Varme strømninger flyter gjennom kroppen min og jeg er i himmelen akkurat nå. Adrian er bare så herlig, så romantisk, så perfekt. Hodet mitt ligger og hviler på brystet hans, hjertet hans dunker stabilt og pusten jevnlig. Selv om vi ligger på kafeen midt på natten bryr jeg meg ikke, jeg vil helst ikke hjem nå. Pappa og mamma er sikkert like sinte på meg som en okse som ser rødt. Og jeg er personen oksen ser, lille meg med rød leppestift og oksen som kommer i brasende fart mot meg. Så jeg holder meg her litt lenger.

Solen lyser inn i de små vinduene helt på toppen av veggen, siden vi er i underetasjen. Jeg ligger fortsatt i armene til Adrian, og denne gangen leker han med håret mitt. Sakte åpner jeg øynene og stirrer rett inn i noen nydelige øyne.
"-Good morning babe" sier han svakt med hes og raspende morgen-stemme. Det er absolutt den beste stemmen liksom.
"-God morgen" svarer jeg hes, men ikke like sexy stemme.
"-Ja, god morgen til deg og Emily, jo takk Emily." Sier Emily plutselig til seg selv i stolen hennes. Jeg begynner straks å le, det samme gjør Adrian. Emily sitter og prøver å være seriøs etter hva hun akkurat sa, men klarer ikke det særlig lenge. Så etter bare noen sekunder ler vi alle tre.
"-Men skal vi ha noe frokost eller?" Fortsetter hun. Både jeg og Adrian nikker, mens jeg merker at det rumler svakt i magen min.
"-Er det noe mat her da?" Spør Adrian nysgjerrig idet vi begynner å reise oss fra sofaen.
"-Hvis Gunnar er her, så får vi helt sikkert noe godt." Svarer Emily. Gunnar er forresten en gutt på 20 år som jobber på kafeen, vi alle er venner med han. Han er veldig kul, bare for å nevne det. Vi har reist oss og er på vei opp til kafeen, Adrian holder hånden rundt midjen min. Idet vi er på vei opp trappen utbryter Emily:
"-Omg Olivia!" Hun ler. Jeg snur meg brått og ser på henne med et nervøst blikk.
"-Hva?!" Roper jeg og skjelver i stemmen, jeg kan innrømme at jeg er litt redd her jeg står.
"-Hvilken uke er det idag?" Fortsetter hun å le.
"-Ehh, vet ikke... Jeg holder ikke styr på dem."
"-Haha, det burde du!" Jeg ser på henne som ett spørsmålstegn, og flytter blikket til Adrian. Han er også et spørsmålstegn.
"-Its your week girl." Sier hun lavt. Å shit! Jeg snur meg febrilsk rundt og prøver å få øye på rumpa mi, og ja, der ser man det. Mensen begynte i natt.
"-Å herregud! Hva gjør jeg nå da? Jeg har ikke med noen bind!" Roper jeg nervøst.
"-Ro deg ned, jeg har. Eller jeg har bare tamponger da." Svarer Emily med et skjevt smil. Jeg har aldri brukt tampong før, og det vet hun. Det blir lenge pinlig stillhet mens jeg tenker på hva jeg skal gjøre.
"-Jeg må bare ta det, takk!" Blir mitt endelige svar. Emily smiler og går til ytterjakka si og roter litt i lommene. Straks kommer hun fram med en tampong og rekker den fram til meg. Jeg tar den kjapt imot og går fort mot doen.

Dosetet er kaldt og jeg sliter med å sette inn tampongen. Allerede nå gruer jeg meg til å ta på trusa og buksa igjen som er fylt med mensblod. Etter mye prøving klarer tampongen endelig å sitte på plass, og jeg kommer meg ut av badet igjen. Jeg går inn mot kjøkkenet og prøver å dekke til rumpa mi, det er jo fortsatt merke.
"-Olivia! Gunnar er her, vi kan få noen rester fra igår!" Utbryter Emily da hun ser jeg er tilbake. Jeg bare smiler som svar, og er fortsatt ubekvem med tampongen. Det er en så uvant følelse, nå kan jeg faktisk ikke vente med å komme hjem til bindene mine. Plutselig kjenner jeg noen slår meg på rumpa, jeg skvetter til og snur meg brått. Adrian smiler lurt til meg og heiser på skuldrene.
"-Adrian!" Småroper jeg for å understreke at det ikke er tiden for det nå. Jeg snur meg tilbake igjen for å finne litt mat, men kjenner at hendene til Adrian former jeg rundt midjen min igjen. Hodet hans lener seg på skulderen og hvisker inn i øret mitt:
"-Tampongen er ikke den eneste som skal inn der."
"-Herregud Adrian!" Utbryter jeg og løsner meg fra grepet hans og tar imot tallerkenen med litt rundstykker og eggerøre. Jeg kjenner godt ansiktet mitt endrer farge til den røde leppestiften min som oksen var etter istad, og smiler svakt til meg selv.