Mitt nye liv || L.T.

Mitt nye liv

ERICAS POV

Man får klaustrofobi av å dele et lite rom sammen med fem andre mennesker. Alle på min alder, som bare venter på å bli adoptert, men det folk er ute etter er de små, fordi alle syntes synd på dem, men det er også synd på oss. De små vet ikke hvem foreldrene deres er en gang, jeg opplevde at foreldrene mine plutselig var borte. Og ingen ville ta vare på meg. Jeg ble sendt fra Norge til London for å bo hos tanten min. Jeg trodde hun var snill, men det var hun ikke. Hun slo og sparket meg, hadde det forferdelig vondt, før jeg ble sendt på et barnehjem. Her har jeg nå vært i tre år. Er ikke godt å være tenåring når man ikke har familie. Har ikke feiret en ordentlig jul på fire år. Har ikke fått bursdagspakke på fire år. Det jeg ønsker meg aller mest til jul i år, er en familie. Vet det hørtes rart ut, men for meg er det et ønske som kanskje aldri går i oppfyllelse. Har ønsket meg det så lenge, og det har enda ikke skjedd. Man mister livsgnisten og motet. Har det så klart bra her også, men har lyst på en familie som elsker meg og en jeg kan føle meg velkommen hos. Tante Rebecca, som vi kaller henne, er utrolig snill og er på en måte mamma for oss, men det har aldri falt meg inn å kalle henne mamma.

Av alle barna her, er jeg det mest ansvarsfulle. Rydder opp rotet etter alle, hjelper tante Rebecca med å lage mat, siden de andre er for opptatt med å passe på de små. Om man ikke finner meg på rommet, finner man meg på kjøkkenet. Blir lei av å stå å smøre sandwitcher 365 dager i året. Barnehjemmet er ganske fint, og de fleste som forsvinner barnehjem med slemme voksne og lite mat, må dessverre tenke om igjen. Huset ligner på et hotell og er kjempe fint. Leker har vi nok av, går på privat skole også. Alt man kan ønske seg, utenatt en ordentlig familie.

ELEANORS POV

Kan ikke tro at dager er her. Jeg og Louis skal adoptere et barn. Har gledet meg til dette lenge. Vi gikk å satte oss i bilen og kjørte mot London Barnehjem. Sommerfugler danset rundt i magen og jeg ble mer og mer spent. Vi stoppet utenfor døra. Jeg lukket opp døra og hoppet ut. Louis var ved framsiden av bilen. Jeg så opp på bygningen. Det er kunne ikke ha vært et barnehjem, ligner mer på et hotell i mine øyne. Vi gikk opp trappen og inn døra, der sto det en dame. Hun tok hos vemmelig i mot. "Velkommen" sa hun. Vi bare smilte. "Hva slags alder vil dere adoptere?", spurte hun. Jeg kjente igjen stemmen, stemmen som jeg hadde snakket med over telefon for noen uker siden. "13" sa Louis spent. "Gutt eller jente?", spurte hun. Louis så på meg. "Jente" svarte jeg. "Vi har en jente inne på kjøkkenet, skal vi starte med henne?", spurte damen. Begge nikket iverig og fulgte etter henne inn på kjøkkenet.

REBECCAS POV

Vi gikk inn på kjøkkenet. Erica var som vanlig opptatt med å smøre sandwitcher. Jeg vet hvor mye hun har lyst på en familie, så jeg ville starte med henne. Erica smørte og smørte. Hun var nesten borte bake haugen med sandwitcher. "Erica?", ropte jeg. "Ja" svarte hun med den søte stemmen sin. "Jeg har noen som vil treffe deg" sa jeg. Hun hadde ikke rukket å snu seg, før Louis og Eleanor sto foran henne. Jeg kunne se hvordan ansiktsutrykket forvandlet seg.

LOUIS POV

Hun var så skjøn der hun sto. Hun hadde smeltet hjerte mitt fra første sekund. Vi gikk å håndhilste på henne. "Hva heter du?", spurte Eleanor. "Erica" svarte hun sky. "Hvor kommer du fra?", spurte jeg henne. "Opprinnelig fra Norge" sa hun, hun hadde en så søt barnestemme. Hun smeltet meg totalt. "Jeg vil han henne" hvisket jeg i øret til Eleanor. Eleanor smilte. "Jeg også" sa hun.

Rebecca kom bort til oss. "Skal jeg vise dere noen flere?", spurte hun. Begge ristet på hodet. "Vi vil ha henne" sa jeg. Ansiktet hennes lyste opp som en sol. Og det smeltet meg enda mer.

ERICAS POV

Jeg kan ikke tro det. De vil ha meg, jeg skulle få meg en familie. Tårene presset seg nesten fram. Jeg var så overlykkelig. "Da kan dere følge meg inn på kontoret og signere noen papirer" sa tante Rebecca. Eleanor rakte ut hånden sin, og jeg tok den. Jeg smilte mens jeg så opp på henne. Vi kon ut i resepsjonen. "Gå opp å pakk sakene dine, vi venter her" sa Eleanor. Jeg nikket og spurtet opp trappa. Dette var den beste dagen jeg noen gang har hatt. En drøm har gått i oppfyllelse.

---------

Del en av mange. Vote og kommenter hva du vil at skal skje. Og les min andre fanfic "You and Me"