Mitt nye liv || L.T.

Del 14

ERICAS POV

Jeg våknet av den fæle vekkerklokken min. Det var igjen skole. Jeg tenkte egentlig bare faen. Enda en dag fylt med helvete. Jeg skrudde av klokken og slang meg bakover i sengen igjen. Det jeg egentlig ville var å ligge her å slappe av i hele dag. Idet jeg slang meg bakover kom Louis inn. "Vil du ikke opp?" spurte han. Jeg reiste meg opp og ristet på hodet. "Dette går fint, skoleuniformen ligger klar på stolen" sa han og gikk ut av rommet. Oppgitt reiste jeg meg opp av den gode varme sengen min og gikk med tunge skritt mot stolen, det skoleuniformen min lå. Jeg tok den på meg og gikk ned til pappa. Frokosten sto klar på kjøkkenbordet og det samme gjorde nisten min. Jeg la den i sekken min og smilte fake. Egentlig burde skole, vært et fengsel for barn, vell egentlig er det jo det, de får deg til å putte masse forskjellig stoff inn i hjernen og alt MÅ du huske, men det går ikke an. "Erica" hørte jeg mens noen iherdig prøvde å få oppmerksomheten min. "Hæ" sa jeg. "Er du klar til å gå?" spurte pappa. Jeg nikket forsiktig på hodet. Egentlig ville jeg ikke, men jeg måtte. "Da går vi" sa pappa. Jeg smilte forsiktig opp mot han og tok tak i hånden hans.

Vi på gangfeltet bort mot skolen. "Erica, Erica" hørte jeg bak meg. Jeg snudde meg å så Caroline. Det lyste opp verden min. Jeg slapp hånden til pappa og løpte mot henne og omfanget henne i en klem. Tror jeg aldri har vært så glad for å se noen i hele mitt liv. "Pappa, dette er Caroline. Caroline, dette er pappa" sa jeg. "Hei, fint å treffe deg" sa Caroline uten å begyne å skrike, hoppe rundt eller besvime. Hadde Alica møtt pappa, hadde hun besvime, begynt å skrike og hoppe rundt. Det kan jeg garantere. "Trenger jeg å følge deg lenger da?" spurte pappa. Jeg ristet på hodet og smilte mot Caroline. Hun smilte tilbake. Kan vel kalle oss bestevenner nå. "Greit, snakkes etter på" sa han og ga meg et kyss på hodet. "Ja, hadet" svarte jeg.

Vi kom frem til skolen og alle var som vanlig samlet rundt Alica, som helt sikkert skrøt av at hun var min bestevenn, men jeg hadde bare to bestevenner, Helene hjemme i Norge og Caroline. Alica er ingenting. "Erica" ropte Alica så høyt at sikkert alle kunne høre det. Hun løpte mot meg og ga meg en klem. Jeg prøvde å trekke meg tilbake, men greide det ikke. "Hvorfor henger du med den dusten der?" sa hun og så stygt bort på Caroline. Jeg kunne se at Caroline ble lei seg, det skjønner jeg jo. "Hun er ikke en dust, hun er faktisk bestevennen min" sa jeg og strøk henne over ryggen. "Du husker hva jeg sa om jeg så deg med henne?" spurte hun. Jeg nikket. "Jeg er ikke redd for å gjeninnføre deg" sa hun sur og gikk bort til den store klyngen. "Det går bra Erica, du er trygg her" sa Caroline. Jeg nikket svakt og begynte å gå mot døra. Jeg hadde fortalt alt til Caroline og hun viste om alt. Vi gikk opp trappen og mot døren. Døren var åpen så vi gikk inn. Bak oss kunne jeg se en sur Alica. Må si at jeg er en smule redd nå. Tenk om hun mener det. Når hun sier det, virker det som om hun faktisk mener det og det skremmer meg. Vi gikk inn i klasserommet og satte oss på plassene våre.

Timen var ferdig, og vi gikk ut til friminutt, helt plutselig fikk jeg vondt i hele kroppen og så svartnet det.

LOUIS POV

Jeg var overlykkelig over at Erica allerede hadde fått en venn. Hun fortalte om henne igår. Det å se Erica løpe mot henne og omfange henne i en klem, var bare søtt å se på. Hadde aldri forestilt meg der etter så kort tid.

Jeg hadde akkurat kommer hjem og satt meg i sofaen. Eleanor hadde ikke våknet enda. Klokken var jo bare halv ni. Hadde plantet meg godt ned i sofaen og funnet ett interessant program. Plutselig bekymre telefonen min å ringe. Det var et ukjent nummer. Sikkert noen fans som prøver å ringe, men jeg tok det for sikkerhets skyld. Det kunne være noe viktig. Det første jeg hørte var en stresset stemme. Fikk ikke med meg så mye, men fikk med meg at hun prøvde å si hallo. "Du må forte deg til sykehuset NÅ" hørte jeg stemmen si. "Erica er fraktet med sykebil til sykehuset" sa stemmen jeg ikke greide å gjenkjenne. "HVA!" var det eneste jeg klarte å få ut. Jeg fortet meg å legge på og spurtet opp trappene til Eleanor. "Eleanor, du må våkne og kle på deg fort" sa jeg stresset. Jeg ville egentlig bare komme meg fortest mulig til sykehuset. "Hvorfor?" spurte hun i halvsøvne. "Erica er fraktet til sykehus" sa jeg og dro meg i håret. "HVA!" sa El. "Bare fort deg" sa jeg. El var for oppe på beina og fort på kledd. Vi satte oss i bilen og kjørte det kjappeste jeg kunne. Vi hadde ringt til Simon. Han skulle ringe videre og fortelle det til guttene.

~~~~~~~~

Er som sagt på hytta og får ikke oppdatert før imorgen kveld.

~ Emma Kathrine