Mitt nye liv || L.T.

Del 20

LOUIS POV

Jeg hadde endelig fått slappet av i noen dager. Det var godt å se Erica, bli bedre og bedre for hver dag, men forsatt kunne noe gå galt. Selvom hun var mye bedre nå, enn for fire dager siden, kunne hun få et tilbakefall. Da var det ikke sikkert hun ville overleve, men for hver dag som gikk, økte sjansene hennes. Det varmet hjerte mitt. Jeg ble også gladere og gladere. Litt rart, men det er sant.

"Pappa?" hørte jeg Erica si. El og mamma var å handlet, enn jeg ville være her. "Ja, hva er det?" spurte jeg og så opp fra telefonen som jeg holdt. "Når jeg blir ordentlig frisk, må jeg dra tilbake på skolen?" spurte hun med nervøsitet i stemmen. "Jeg vet ikke jeg, du må vel det" sa jeg og reiste meg opp og gikk mot henne. "Ossen det?" spurte jeg og satt meg ned på sengekanten og strøk henne over håret. "Jeg har ikke lyst" sa hun og det rant noen tårer fra øynene. "Jenta mi da, om du ikke har lyst, kan vi ordne hjemmeskole" sa jeg og klemte henne hard mot meg. Jeg løsnet taket og så at øynene hennes lyste opp og hun nikket. "Du burde sove litt igjen, jeg kan se at du er sliten" sa jeg. Hun nikket og la seg bakover. "Kan du sitte her til jeg sovner?" spurte hun. Jeg kunne ikke annet enn å smile. Jeg la meg ned ved siden av henne. Jeg forsatte å stryke henne over håret.

ERICAS POV

Det føltes så mye bedre å ha pappa ved siden av meg. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten han, mamma og bestemor. Det er på en måten alt jeg trengte. Verden min, på en måte.

Jeg lukket øynene og kunne føle at pappa strøk meg over håret. Det var noe av det beste jeg viste. Det fikk meg til å slappe av. Like etter sovnet jeg.

LOUIS POV

El og mamma kom inn i rommet. Jeg reiste meg litt opp og så lavt "hysj". Mamma bare smilte og gikk å satte seg ved stolen som sto nærmest meg og Erica. "Hun er jo skjønn" sa mamma og gliste. "Ja, det er hun." sa jeg og smilte bredt. "Kanskje du skal legge deg du også, jeg tror hun sover nå" sa mamma. Jeg var litt skeptisk, men gjorde som hun sa. "Jeg skal passe på henne for deg" sa hun. "Greit" sa jeg og reiste meg opp og gikk mot senga mi.

JAYS POV

Jeg satt i stolen, så på skjønne lille Erica som lå og sov. Vi hadde alle fire blitt enige om at jentene og Dan skulle komme over. Jeg tok opp telefonen og ringte til Lottie.

- Hallo

- Hei, det er bare meg Lottie

- Hva er det?

- Jeg lovet jo å ringe noen dager etter at Erica våknet, og hun har vært våken i fire dager.

- Ååå, så bra. Kan vi komme å besøke henne?

- Ja, det var derfor jeg ringte.

- Kan vi komme imorgen?

- Ja, om Dan kan kjøre dere hit?

- Jeg spør nå med en gang,

"Dan, kan du kjøre til London, Erica er våken og vi kan besøke henne?" ropte, hvisket hun over telefonen. "Ja, så klart jeg kan det" hørte jeg en svak stemme si.

- Ja, det kan han

- Bra, da ses vi imorgen

- Greit, hade

- Hade.

~~~~~~~~~~~~~~

Noen ganger føltes det helt herlig å oppdatere. Alt av kommentarer jeg leser er kommentarer som gleder meg. Har jo ikke opplevd å få en eneste negativ en. Jeg elsker dere. Dere er best. Dere vet ikke hvor mye dette betyr for meg. Dette er som å vinne et OL gull, nesten bedre en det. Nå vet jeg ikke når neste oppdatering er, tror det kommer en oppdatering på lørdag eller søndag. Om det ikke kommer da, blir det kanskje på mandag. Må se an når kapittelet blir ferdig. Men så lenge får dere kose dere med denne oppdateringen. Jeg elsker dere alle sammen😘

~ Emma Kathrine