Mitt nye liv || L.T.

Del 29

ERICAS POV

For å være ærlig, vet jeg ikke om jeg noen gang klarer å vende meg til dette livet. Alt er liksom helt annerledes, men samtidig gøy. Aner ikke hvorfor jeg sier det, men det er sånn jeg føler det her og nå. Spør du meg om noen år, er jeg ganske sikker på at svaret hadde vært noe helt annerledes.

- Kan jeg holde deg pappa?

- Så klart du kan det jenta mi. Svarte han og kysset meg på hodet.

Jeg klemte hardt på den trygge og behagelige hånden hans. Hadde ikke lyst til å gå meg bort her. Iallefall ikke nå som det er flere mil hjem. Hjem til London. Dessuten er dette et nytt land. Ikke direkte nytt, hadde vært her i Stockholm før, men aldri som datteren til selveste Louis Tomlinson.

Overalt var det mennesker. Store og små. Blinkende blitser og mange som snakket rart engelsk. Var ikke den beste engelsken jeg hadde hørt. Var en blanding av svensk og engelsk. Ikke en bra kombinasjon (IKKE SANT, NOEN SVENSKER SNAKKER FAKTISK BRA ENGELSK, DETTE MINNER MEG OM EN GAMMEL MANN JEG MØTTE FOR LITT SIDEN I TYRKIA)

Plutselig skled hånden min ut av pappas trygge og behagelige hånd. Jeg stresset meg med å nå frem til dem, Paul var heldigvis bak meg og tok meg. Innen vi rakk å komme til bussen, var både mamma og pappa bekymret og kom stormende mot meg når vi tråkket inn i bussen.

- Hvorfor glapp du taket?

- Jeg glapp ikke, det var hånden din som var så svett at den skled ut. Prøvde virkelig for harde livet å holde igjen, men det var umulig. Sa jeg med hodet hengende skamfullt

- Ikke skam deg, dette kan skje når som helst. Nå hadde vi bare flaks at Paul var bak og fikk tak i deg. Ok, dette går bra. Sa pappa omsorgsfullt.

- Vi er bare glade at du er hel og at ingen kom til skade. Vi vil bare ditt aller beste. Sa Harry som også hadde kommet bort.

Jeg kunne ikke annet en å smile. Egentlig veldig rart hvor mye Harry har brydd seg som om meg. Føler at han nesten er min onkle. Vel egentlig ser jeg på alle guttene som onkler og Perrie og Sophia som tanter.

~~~~~~~~~~

Orker ikke å skrive mer i dag, har vært våken siden 05.00 idag og er døktig sliten. Håper dere forstår, har også litt problermer med dette kapittelet, men det er fordi jeg har jobbet mye med å tenke ut ideer til hva som skal skje videre

~ Emma Kathrine