You & I

Del10: I love her

NIALL'S POV

Hodet mitt snudde seg brått. Det var Zayn. Jeg så irritert på han. Jeg kikket ned. Emily var så flau. "Jeg stikker!" sa han og smalt døra igjen. Jeg la meg ned i senga. Det var Louis som hadde en ekstra nøkkel til rommet vårt. Zayn må fått lånt den. "Neste gang burde vi ta på ekstra låsen." Mumlet Emily. Hånden hennes la hun på pannen sin. Det var nok noe av deg flaueste hun har gjort. Det var ikke så flaut for meg, for jeg har ferska de andre gutta så mange ganger spesielt Zayn. Hun så på meg. Som om hun ventet på et svar. Jeg bare nikket og kysset henne på kinnet.

ZAYN'S POV

Jeg klemte igjen munnen min så jeg ikke skulle brase ut i latter. Niall har ferska meg mange ganger, men jeg tror ikke jeg har tatt han. Det var ikke så ille. Jeg har gjort værre ting. Jeg lukket opp døra til mitt og Louis sitt rom. "Fortalte du de det jeg sa?" ropte Louis i det jeg kom inn. Jeg gikk bort til der jeg hørte stemmen hans. Hodet mitt nikket automatisk. Det var veldig vanskelig å ikke le så jeg måtte ta den ene hånda foran munnen. Louis så med engang at jeg prøvde å holde latteren inne. Selvfølgelig stilte han et spørsmål om hvorfor jeg lo. Jeg kunne jo ikke fortelle det. Niall har aldri sakt det med meg. Jeg ble enig med meg selv å ikke si noe. Selvom jeg ikke sa noe tror jeg Loui skjønte hva som hadde skjedd. Jeg dro opp mobilen for å se hvor mye klokka var. Det som tok oppmerksomheten min var ikke klokka, men bildet av meg og Perrie. Det lyse håret hennes som lyste. De blå øynene hennes som var som himmelen. Det eneste jeg ville var å klemme henne. Kysse henne. Være med henne.

Niall er heldig som får ha med kjæresten sin. Hvis de er kjærester da. Uansett så liker de hverandre godt. Jeg og Perrie er borte fra hverandre nesten hele tiden. For når jeg er på turne er hun på turne. Hun skal være med en liten stund i år som plaster på såret. Det var nesten en dag siden jeg så henne og jeg begynner å lenkte allerede. Jeg kjente en stor stikkende klump inni meg vokse seg større. Den fikk meg til å se på klokka. Den var litt over 11. Det var vel på tide å legge seg siden vi skal opp tidlig i morgen. Tenkte jeg høyt. Louis nikket seg enig og gikk inn på badet. Jeg måtte sette meg ned på sengekanten for kroppen min føltes så tung. Det var nok fordi jeg var sliten, men mest for at jeg savnet Perrie sånn. Tenk hvis jeg mister henne? Tenk hvis jeg aldri får se henne igjen. Jeg klarer ikke å leve uten henne. Hun er alt for meg. Jeg vil leve med henne resten av livet mitt. Jeg vil gifte meg med henne..... Vi er vel for unge. Jeg elsker henne så mye. Tenk å få våkne opp med henne hver dag. Kanskje jeg burde fri til henne når hun skal bli med oss på denne turneen. Eller kanskje ikke. Hun kan jo si nei for alt jeg vet. Jeg får vel vente å se.

~~~~~~~~~~~~~~~
Hei! Siden det skjedde noe med del 8 tror jeg det var så kommer den etter alle de andre delene. Derfor lager jeg en ny historie hvor dere kan finne del 8. Det er bare den der så sletter jeg den her i fra.
Liker dere delen? Gjør dere så vote og kommenter for mer. Da er det enklere for meg å vite om dere liker den. Nok om det.

Hva tror dere skjer videre? Noen som greier å tippe rett?