You & I

Del14: I have missed you

HARRY'S POV

Jeg gikk inn på Twitter. Emily var på logget. Skulle jeg snakke med henne eller ikke? Hun og Niall er tydeligvis kjærester. Kanskje hun er sur på meg? Det er vel best å spørre henne hvordan hun har det.

H: Hvordan går det?
E: Det går bra nå. Jeg har fått mye smertestillende, men jeg er ute av sykehuset i morgen.

Hun var tydeligvis ikke sur på meg. Nå pleier ikke Emily å være sur på noen. Niall var der med henne så han kunne ha sett alt vi skrev. Jeg må leve med at hun er Niall sin og late som alt er bra med meg. Jeg gjorde alt jeg kunne for å finne henne.

H: Det var bra og høre! Vi snakkes imorgen da :)
E: Det gjør vi :D

Det er veldig vanskelig og ikke tenke på Emily. Jeg er så betatt av henne. Alt med henne er perfekt. At hun har det sånn er min feil. Aldri om hun kan elske meg etter dette. Niall vet jeg er sur på meg selv om han prøver å skjule det, er det enkelt å se at han ikke liker meg noe særlig nå Jeg burde få tankene over på noe annet. Som å bli kjent med noen andre. Det kan være det er noen der ute som er som skapt for meg..... Det tviler jeg veldig på. De jeg liker er enten tatt eller ikke liker meg. Det verste er de som ikke liker meg, men pengene og berømmelsen min. Hvorfor må alt være så vanskelig? Jeg vil jo bare være lykkelig som alle andre. Jeg får late som om jeg ikke liker Emily lenger og alt er fint.
***************

EMILY'S POV

"Hysj! Hun sover." sa Niall. Det ble stille. Jeg lukket opp øynene. Det var ingen på rommet. Det var ganske ekkelt. Jeg kjente hjertet begynte å banke fortere. Mobilen lå på nattbordet. Jeg tok tak i den. Ro deg ned, Emily det er bare Niall. Eller var det han? Kanskje jeg hadde hørt feil? Det banket på døren. Pust, pust! Tenkte jeg. "Hei, vennen! Så bra du er våken jeg har en overraskelse til deg." Sa Niall med en herlig stemme. Den samme stemmen som jeg hørte. Overraskelse? Han vet vel at jeg ikke liker at han bruker penger på meg? Jeg prøvde å lage et smil til han. "Hva da? Du vet jeg ikke liker at du bruker mye penger på meg." svarte jeg nervøst. Han fniste litt. Jeg ble enda mer forvirret. "Oisann! Du burde sagt det litt tidligere." Lo han. Jeg så fra han til tv-en som hang på veggen. "Kom inn da!" ropte han til noen som var ute i gangen. Jeg så bort på døren med en gang.

Det kom en mørkhårete skikkelse. Hæ? Nei! Det kan ikke være sant. Kroppen min lagde en hylende lyd. Som en liten unge. Det var Alex. Min bestevenninne. "Jeg har savnet deg så mye!" skreik jeg. Hun tok opp armene og kom mot meg. Vi klemte lenge. Det var 2 år siden jeg hadde sett henne sist. Sist gang var i pappa sin begravelse. Etter den dagen var alt ansettelses. Mamma var veldig deprimert, alle på skolen så rart på meg og Alex hadde flytta. Så Lou tilbød meg om å bo sammen med henne i London til jeg var ferdig med skolen. I fjord skulle jeg dra tilbake siden da var jeg ferdig med skolen, men jeg ville heller bo her så jeg flyttet inn i en leilighet rett bort forbi Lou. Hun spurte om jeg ville bli med å style guttene hvis det var noe. Hun har hatt det ganske travelt i det siste så jeg skulle få være med på turneen.

"Jeg har savnet deg også!" hun smilte til meg som en idiot. Alex stod med ryggen mot Niall og pekte litt bak noe som han ikke skulle se. Jeg bare lo. "Dere kan få litt tid å snakke alene. Det er sikkert mye dere vil fortelle." Niall vinka til meg da han gikk ut døra. Jeg slengte slengkyss til han. Niall lata som han tok det i mot. "Han var kjekk. Ikke minst snill. Du har valgt riktig gutt!" babla hun i vei.

~~~~~~~~~~~~~~~
Hva mener dere om denne delen?
Litt kort kanskje... Bedre enn ingenting:) haha! Takk som leser, kan aldri si det for lite. Vote og kommenter for mer. Er det mange som gjør det kommer det en ny del ut fortere enn dere vet. Og beklager skrive feil