You & I

Del20: don't leave

EMILY'S POV

Har han stukket av? Han vil ikke være sammen med meg, jeg vet det. Å bli far er noe han alltid har ønsket. Når jeg ikke kan gi han det, så går det ikke å være sammen? Det er vel best jeg drar. Flytter tilbake i leiligheten min. Aldri komme tilbake. Han finner nok ei ny som han kan leve lykkelig med. Hun kan neppe elske han mer enn det jeg gjør, men han vil ikke merke forskjell. Det er dette han vil? Tankene i hodet mitt føltes så sanne ut. Kanskje for de var det? "Har han stukket av?!" Liam hadde sittet lenge å ventet på at jeg skulle svare han. Han nikket. "Han vil ikke være sammen med meg lengre." Jeg gråt enda mer. Går det ikke ann å gå tomt for tårer? Det øste på mer og mer. Liam så veldig sjokkert ut. Øynene hans ble store. Som om han hadde sett et spøkelse. Han hadde jo sett meg. Det var ikke langt ifra et spøkelse jeg var. "Hva?! Niall elsker deg jo!" Liam økte volumet på stemmen. Han har rett. Niall elsker meg før, men ikke nå lengre. "Jeg kan..... ikke" jeg stoppet på ikke. Det var ekstremt vanskelig å si det. "Du kan ikke?" Liam ble bare mer og mer forvirret. Selvom jeg ikke trodde det var mulig. "Få barn.... Jeg kan ikke få barn." Jeg lukket øynene. Håpet på at han skulle gå ut. Så han ikke så meg som dette. Jeg er bare en stor drittunge! Som må grine for hver minste ting. Alle i huset tenker sikkert det. For det er jeg jo. Tanken skar seg en ripe i hodet mitt. Liam begynte å snakke. Jeg fikk ikke med meg starten. "Han elsker deg like mye og når han kommer tilbake sier han nok at det ikke gjør noe. At dere kan være lykkelige uansett." Han smilte til meg med et trøste blikk. Ordene Liam sa virket så kunstige. Litt uvirkelige. "Bare gi han litt tid, så skal dette gå bra." Litt tid? Hvor lenge da? Liam gikk ut. Jeg reiste meg opp av senga og gikk bort til skapet vårt. Mesteparten av klærne mine var her. På bunnen av skapet lå kofferten min. Jeg tok den ut og la den på gulvet. Åpnet den opp og hev klærne mine oppi. Det rant enda mer tårer fra meg. Jeg ville ikke det skulle ende sånt. Hvorfor kan jeg bare ikke være lykkelig for en gang. Mann deg opp Emily! Du har mistet mange personer gjennom livet. Til og med den du elsket høyest, ble revet vekk. Uten at jeg kunne gjøre noe med det. Jeg har stått på egne bein lenge, men jeg tror de snart knekker av all den smerten jeg har kjent. Jeg tørket bort tårene. Uten nytte. Det fortsatte bare å renne. Etter en stund fant jeg ut at ingenting hjalp. Det måtte stoppe av seg selv, tenkte jeg.

Bildet av oss to stod på nattbordet. Han kan ha det å gjøre hva han vil med det. Jeg tørket bort alle tårene. Tok på meg skoene og jakken. Det sprang fottrinn opp trappa. Det var sikkert bare en av guttene. Jeg snudde meg rundt og tok kofferten i hånda og gikk mot døra. "Emily!" ropte en stemme. Det var Niall sin. Han lukket opp døra. En tåre rant ned fra kinnet hans. "Det er best for begge." stemmen min skalv voldsomt. Niall ristet på hodet. "Nei! Jeg elsker deg!" han tok seg fra pannen og bak i håret. Han gjør det alltid når han er nervøs. "Jeg elsker deg også, men du skal få ha en familie. En kone du elsker og barn som betyr alt for deg. Jeg vil ikke dette, men det er det beste." Niall sine øyne ble fulle av tårer. De nydeligste øynene som fins. Han er en helt fantastisk gutt. "Jeg kommer alltid til å elske deg. Pass på deg selv." Jeg gikk bort til han og kysset han på kinnet. Han holdt meg fast. "Ikke gå....." Niall kysset meg. Det var så herlig. Aldri om jeg glemmer det kysset. Jeg trakk meg unna og dro med meg kofferten. Det gjorde så vondt. Hjertet mitt var ødelagt.

For Niall blir det kanskje litt vanskelig å finne noen som elsker han og det han har. Men han er en god gutt og da klarer han det nok etter hvert. Jeg gikk ut i bilen min. Sist jeg var der var når jeg og Niall hadde vært hos noen venner av han. Jeg visste da at Niall ville drikke litt alkohol så jeg kjørte. Vi hadde det så kjekt. Slutt å tenk på det! Det ble ikke bedre av å tenke på det. Jeg startet bilen og kjørte hjem over.

Leiligheten var ganske tom. Selv om den så ut slik som den gjorde sist jeg så den. Samtidig var den ganske forlatt. En stund måtte jeg tenke meg om for å vite hva som var i hvilken skuff. De hvite veggene var ikke mer én hvite. Gardinene dekket vinduene. Jeg gadd ikke å dra dem opp for det regnet ute uansett. Jeg kunne ikke se på en ting uten å tenke på Niall. Hva enn jeg så på minnet om noe med han.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Oi oi! Det er slutt mellom Niall og Emily😱 hva hadde dere gjort? Kommenter og Vote for mer som vanlig. Noen som kan tenke seg hva som skjer videre? Noen som vil lage trailer?

-thea❤️❤️