Del17: I need her

1.3K 20 5
                                    

Det har gått en måned siden sist. Det har skjedd litt. Zayn og Perrie er forlovet. Alex har flyttet litt nærmere oss. Jeg har "flyttet" inn til de andre. Jeg har enda leiligheten, men jeg bor og sover hos Niall hele tiden. Harry er som normal. Eller jeg merker det til tider, men lar være å si det. Louis og Eleanor er sammen forsatt. Liam holder på med ei jente. Jeg vet ikke hvem hun er. Liam har ikke sagt noe, men guttene og jeg har funnet det ut. Jeg er ganske mye på besøk hos Alex hun har vært her et par ganger, men det var bare Niall og Louis som var hjemme. Så hun har ikke truffet de andre.

De siste dagene har jeg vært ganske dårlig. Eller de siste ukene? Uansett så er det så vondt. Det verker i hodet, magen, jeg har feber og er kvalmen. Niall sier konstant at jeg skal gå til legen, men jeg tror det bare er noe kroppen skal fikse selv.

Jeg er veldig forelsket i Niall. Det er som vi har kjent hverandre hele livet. Guttene spiller inn noen nye sanger nå fortiden. Niall nynner rundt på dem hele tiden. Jeg får ikke vite hva de heter. Ikke fordi jeg kommer til å si det til noen, men Niall vil at det skal være en hemmelighet.

Nå ligget jeg i senga å ser på tv. Det er ikke så mye jeg orker. Klokka er vel rundt 11 tror jeg. De andre er nede. Du merker med engang når de er våkne.

NIALL'S POV

Jeg banket litt på døren før jeg gikk inn. Emily lå i senga å så på tv. Hun så ikke god ut. Hun blir faktisk dårligere for hver dag som går. Jeg begynner å bli litt urolig. "Kanskje vi burde hå til legen idag." Emily svarte ikke med en gang. Jeg satt meg ved siden av henne i senga. Blikket vårt møttes. Hun var bleik i fjeset. Jeg husker ikke siste gangen hun orket å le. Det var en tung luft på rommet. Jeg gikk bort til vinduet og satte det opp. Det var herlig å kjenne den rene luften strømme igjennom lungene mine. "Jeg vet du er syk, men jeg må lufte litt her. Hun stønnet. Selv om hun er syk er hun like bestemt. Jeg satt med ned på sengekanten igjen. "...Okei, da. Vi kan gå hvis det er veldig viktig for deg. Det er nok ikke noe farlig." Hun smilte til meg. Stakkars hun må ha det så vondt. Jeg kysset henne på pannen og gikk ut av rommet for å ringe til en lege.

"Du fikk time klokka halv 1." Sa jeg i det jeg kom inn igjen. Hun nikket til meg. Emily ville sikkert ikke bruke kreftene opp på å snakke. Det så litt ut som hun hadde mistet glansen. Håret hennes var forsatt flott, men det var litt mattere. Tenk om hun har kreft eller en alvorlig sykdom. Tenk hvis jeg mister henne for godt. Jeg, gutta og noen låtskrivere har skrevet nye sanger. Jeg har skrevet en sang til henne. Det er fryktelig vanskelig å la være å si det til henne. Jeg sier absolutt alt annet til henne. Og hvis dette er verre enn det hun sier vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg la meg under dyna sammen med henne. Hjertet hennes dunket klart. Hun var veldig trøtt i blikket. Hun kunne besvime hvert øyeblikk.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Wow! Dere er gode å lese, hah! Takker masse for det. Er der bare jeg som kjenner at jeg virkelig trenger sommerferie? Heldigvis har vi fri på torsdag og fredag!:)) Håper dere likte denne delen! 15 Vote og 7 kommentarer for en ny del

You & IWhere stories live. Discover now