You & I

Del34: it's okay

"Harry?" hun så opp på meg. "Ja?" svarte jeg. "Tror du at hun noen gang vil snakke med meg igjen?" Øynene hennes fylte seg med tårer. "Ja!! Selvfølgelig, det er Emily vi snakker om." Jeg tok tak rundt henne. Hun la armene hennes rundt midjen min. Hun er helt lik Emily. Bare at Sam ikke er sammen med Niall. Hun er faktisk ledig. Eller det er det jeg tror. Så vakker så hun er er hun nok ikke singel. Men jeg vil ikke at hun skal ha noen andre. Vi slapp klemmen. "Du er den eneste jeg har her." Tårene hennes rant nedover kinnene. Da de kom til enden av fjeset hang de der en stund før de falt ned på bakken. "Jeg skal passe på deg." jeg tok tak under haken hennes og løftet den opp så jeg kunne se henne inn i de nydelige øynene. Hun fikk frem et lite falskt smil. Selvfølgelig er smilet falskt... Hun er jo ikke lykkelig akkurat. "Det skal nok gå bra skal jeg love deg." Vi satte oss ned på en benk som stod rett i nærheten.

Mobilen plingte i lommen. Jeg tok den opp. Det var Alex!!

||Skal vi finne på noe i kveld?||

||Jeg er litt opptatt i dag. Kan vi ta det en annen dag?||

Etter det svarte hun at det var greit. "Du trenger altså ikke være her med meg. Bare gå til kjæresten din i kveld. Jeg finner på noe, eller så er jo de andre guttene hjemme." Jeg så bort på Sam som så ned på mobilen min. Kanskje litt frekt sånn egentlig å se på andre sine private ting. Jeg ristet på hodet. "Neida, det går fint. Og foresten er hun ikke kjæresten min." Hun lo litt. Jeg så litt forvirret på henne. "Neeeei. Hun er vel bare en venn. Ikke noe mer." Hun hadde litt ironi i stemmen. Jeg tok vekk litt hår fra øynene mine. Noe inni meg stakk i meg så jeg måtte smile litt. "Ja, bare venner." hun himlet med øynene når jeg sa det. Samtidig var det noe i øynene hennes som skrek av sjalusi. "Du får vel hver eneste jente du vil ha?" hun sa det på en frekk måte, samtidig som hun skulle være morsom. Jeg så ned på hendene hennes de var gjemt bort i armene på den tynne genseren. Jeg så litt av de tre lengste fingrene. De var ganske røde. Hun frøs. Og det var ikke litt. Føttene hennes gikk opp og ned i den samme rytmen for å holde på varmen. "Ehhnei... Ikke absolutt alle." Jeg hadde på meg en ganske tykk jakke og en hettegenser under. Jeg tok av meg jakken og gad den til Sam. "Nei, nei du trenger ikke. Jeg fryser ikke." Jeg hevet et øyenbryn til henne. Etter det sa hun ikke noe mer om den jakken. Jeg la armen min rundt henne og dro henne litt inntil meg for å varme henne. Hun smilte litt for seg selv og la hodet på skulderen min. Det var et av de få fine stundene jeg noen gang har hatt, der vi bare sitter sammen uten å snakke. Vi bare tenker for oss selv.

Litt senere fikk jeg en melding av Liam der det stod at det ikke var så lurt å ta med Sam hjem enda. Emily er vel like sur og forbanna som hun var tidligere hvis hun ikke er mer sint. "Kom! Jeg skal vise deg noe." Jeg reiste meg opp og tok tak i hånden hennes. Sam så litt forskrekket ut. "Hvor skal vi?" jeg smilte litt lurt til henne. "Sier jeg det er det ikke noe morsomt."

-sorry hvis det er skrive feil!! Vote og kommenter