You & I

Del 29:come back

"Det er min tur å handle i dag. Skal du være med?" Spurte jeg Emily om. Hun snudde seg mot meg. "Ja, det kan jeg!" Det var bare jeg og Emily igjen i studioet. De andre gikk for en stund siden. Vi har det sånn at vi bytter på å handle mat til alle. De som handler får bestemme hva vi skal spise. Det liker jeg ganske godt. Da får jeg spise akkurat det jeg vil. "Bare vent her, skal bare hente jakken min." Emily nikket. Jeg sprang inn døra der vi pleier å legge tingene våre. Emily var på en måte litt anderledes i dag. Noe jeg ikke greide å sette fingeren på. Hun holdt noe hemmelig. Tok jakken og gikk ut. Emily stod der jeg husket hun stod. "Hva har du lyst på til middag da, jenta mi?" Sa jeg og tok armen rundt Emily. Hun så opp på meg med et lite smil. "Ikke noe spesielt... Grillmat eller noe sånt." Tanken på grillmat fikk jeg gåsehud av. Det er bare så godt. Nå liker jeg jo ganske mye, men det er bare så utrolig godt. "Da blir det grillmat." Vi lo i det vi gikk ut og bort til bilen. Det ble på en måte en litt falsk latter. Jeg satt meg foran rattet. Prøvde å starte bilen. Det tok en stund før jeg kom på at jeg ikke hadde nøklene. Jeg strakk ut hånda. "Nøkel hadde jo hvert fint og hatt." Emily lata som hun ikke visste hva jeg snakket om. "Hæ... Sa du noe?" Jeg begynte å kile henne. Så bøyde jeg meg over sete og kysset henne. Fortsatt ga hun dem ikke. Jeg begynte å kysse henne nedover nakken. "Okei, okei!! Du skal få dem." Hun tok opp nøkkelknipet mitt fra lommen hennes. "Takk!" Lo jeg litt fornøyd med meg selv.

"Da er vi framme snuppa mi!" Jeg sa det med en typisk filmstemme. Mørk og litt sånn sexy på en måte. Hun fniste litt og så på meg med et tomt blikk, som om noen hadde tatt all gleden i øynene hennes ut. Vi gikk ut og tok hverandre i hendene(eller det var mer jeg som tok henne i hånda). Det var ikke så veldig mange folk, men de som var der var opptatt med sitt. Plassen vi var på er et litt stor senter et lite stykke unna huset vårt. Det er som regel der vi handler. Jeg og Em gikk inn i matbutikken først. Når vi handler, handler vi for et par dager og alt fra 3-9 per. Noen dager er nesten alle borte mens andre dager er alle hjemme med en kjæreste eller kompis. Så der blir en del. Vi tok 2 store handlevogner. Emily tok alt fra grønnsaker og frukt til melkeprodukter og pasta. Mens jeg tok kjøtt, all drikke og snacks. "Er du sikker på at vi trenger alt dette?" Emily hevet et øyenbryn til meg. Jeg nikket ivrig til henne som en liten unge og begynte å hive alle tingene oppå rullebåndet i kassen.

**************************

"Hvor er Harry?" Emily så fra person til person. Ingen svarte. Ikke at jeg tror noen hadde tenkt på hvor han var, bare at han ikke var hjemme. "Sikkert med noen venner." Eleanor så bort på Emily. "Da skal han vel ikke spise med oss da..." Alle begynte å spise. Alle utenom Harry. Louis begynte å snakke om en histore da vi var på tour. Jeg lo litt med de andre. Selvom jeg ikke fulgte med. Hvorfor var Emily så opptatt av hvor Harry var? Er det noe mer hun ikke vil fortelle meg. Akkurat som det med de bildene jeg fant og familien hennes. Nå syns jeg det begynner å gå for langt. Skal jeg aldri få vite sannheten? Noe inni meg skreik! Jeg visste ikke hvorfor dette plutselig irriterte meg grense løst. "Jeg føler meg ikke helt bra. Jeg tror jeg går en liten tur for å få litt luft." Jeg prøvde å lage stemmen min så trist og trett ut som mulig. Det virket. Alle trodde på det. "Skal jeg bli med deg?" Emily sin søte stemme fikk meg til å tenke. Prøver hun å spille ekstra snill med meg siden hun tydeligvis ikke forteller sannheten? "Neida, det trenger du ikke." Jeg smilte litt til henne før jeg gikk ut til gangen. Jakken av Emily hang der. Jeg gikk i den høyre lommen og tok tak i nøklene hennes. Før jeg visste ordet av det var jeg ute. Jeg gikk litt sakte forbi huset vårt. Etter jeg hadde komt et par hus borten for. Sprang føttene mine. De sprang så for de kunne. De løp helt frem til leiligheten til Emily. Jeg tok fram nøklene og hånda mi vridde nøkkelen til høyre. Døra gikk opp.

Inne var det ganske mørkt. Jeg gikk inn på soverommet og dro stolen bort til skapet. Eska stod fortsatt der. Den ble løftet ned på senga. De bildene jeg så sist gang var der fortsatt. Etter bildene var der noen store klassebilder. Emily var på hvert bilde. Det var ikke noen vanlige skoler. Privatskoler. Jeg lette lengre nede. Flere postkort dukket opp. Fra en som het Sam. Det stod på flere: "Jeg savner deg! Kom tilbake... Det som skjedde var galt" Det stod aldri noe mer konkret. Adressen hvor brevene var sendt er en plass i Doncaster. På det siste brevet stod det: "Jeg vet du er sint og lei deg, men du kan i det minste svare når jeg ringer deg, svare på meldingene. Om du gjør det vet jeg ikke så jeg skriver disse brevene til deg. Da vet jeg at du leser dem." Brevene var skrevet i Doncaster. Adressen stod helt oppe til høyre. Jeg la det siste brevet i lomma. I bunnen av eska lå der et bilde av Emily og en gutt. Det må nok være Sam. Jeg la alt oppi eska igjen. Satte den opp på skapet igjen. Hvis det er eksen til Emily hvorfor beholder hun brevene? Det var veldig mye som gikk igjennom hodet mitt. Det største spørsmålet var nok, Hvorfor hun ikke har sagt noe til meg.

Jeg gikk ut i stua da telefonen ringte. Det ble til is inni meg. Ingen måtte vite at jeg var her. Da den hadde ringt en gang til startet den på nytt. Men denne gangen kom den på telefonsvareren. "Hei Emily..."

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vote og kommenter for mer!!!

Sorry har hatt en travel uke, håper dere likte delen❤️😌❤️

Hvem er det som ringer Em?