Den Nye Jenta

Del 6 - ''Vi er sammen!''

Jesper ser veldig irritert ut. Jeg vet ikke hva som har skjedd mellom han og Olivia tidligere, og jeg tror ikke jeg vil vite det heller. Jeg tenker på å gå hjemover, dette er bare kleint.

-Jesper, jeg kan la dere være i fred, forteller jeg han.

-Nei, bli her! sier han med en høy stemme.

Jeg ser på Olivia. Hun gir meg et dødsblikk, plutselig blir jeg redd.

-Du kan ikke bare komme hit og skrike på oss, Olivia! Jeg og Andrine har faktisk kjent hverandre lenge nå, og vi er sammen! sier Jesper til Olivia bestemt.

HVA FAEN?! Hvorfor sa Jesper det? Jeg har ikke følelser for han engang, og vi har ikke kjent hverandre i mer enn noen timer.

-Ååh, dette er ikke rettferdig!! skriker Olivia.

-Dette skal alle på skolen få vite om, at du, Jesper, er en jævla player!

Olivia løper bort fra oss. Jeg gir Jesper et ''seriøst?'' blikk. Jeg synes det var veldig unødvendig å si det når han kunne si noe annet.

-Hva faen sa du til henne nå? Du kan jo ikke lyve om dette, sier jeg.

-Hysj, for nå er dette bare skuespill, svarer han.

Skuespill? Ugh, han skjønner jo ikke at JEG kan bli sett ned på når det kommer til rykter. Men vil det hjelpe hvis jeg sier noe til han? NEI!

Jeg er framme hjemme. Jeg ser at Jesper bare stirrer på meg, på kroppen min tror jeg. 

-Jesper? JESPER?

-Åh, unnskyld, ble borte for litt, sier Jesper med en sånn mørk stemme.

-Haha. Men hvor bor du, Jesper?

Han peker på andre siden. Han bor på andre siden av bilveien. Wow, vi er naboer jo. Jeg som trodde at det verste skjedde i stad når Olivia kom. Tror nesten at dette er værre enn det. 

-Nå som vi vet hvor vi bor, så kan vi gå sammen til skolen hver dag, sier han og smiler flørtende.

Han biter seg i underleppa. Hvorfor synes jeg det er fint? Jeg ser ned med en gang og rødmer. Jesper ler av meg, jeg begynner også å le. 

-Jeg håper du ikke ser på dette feil nå, men vil du bli med å kjøpe is? spør Jesper.

-Ja! roper jeg.

-Jeg vet om et perfekt sted å kjøpe is, sier han.

-Vent, jeg skal bare hente penger hjemmefra, sier jeg.

-Hvorfor det? Jeg skal spandere på den nye jenta, sier han, og han smiler bredt.

-Aw, så snilt av deg, men er du sikker? spør jeg.

-Ja, seff, ikke tenk på det, svarer han.

Vi går mot iskrembutikken som Jesper snakket om tidligere. Imens vi går, så kjenner jeg noe ved hånda mi. Jesper og jeg holder hender. Han er så søt, jeg kan ikke tro det. Jeg ser på han og smiler. Hvorfor smiler jeg? Har jeg følelser for han nå plutselig? Han smiler tilbake og hvisker:

-Dette er for skuespillet.

Åh, jeg som trodde han faktisk mente det. Jaja, sånn kan det gå noen ganger.