Den Nye Jenta

Del 10 - ''Vent, er du..''

-Jesper, jeg vil gjerne snakke med deg i storefri, kan vi møtes her når storefri starter? spør jeg.

-Okei.

Han elsker meg?! Jeg er helt sjokkert. Hjertet mitt dunker kjempe fort og temperaturen i kroppen min stiger, jeg føler at jeg brenner nesten.

*RIIIIIING*

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare løper bort fra han. Jeg er så glad at noe inni meg sier at jeg skal løpe fra han. 

I klasserommet

Jeg setter meg på plassen min. I første time i dag har vi matte. Yes, tenker jeg. Jeg elsker faktisk matte! Mange liker ikke det, men jeg elsker det. 

-Ugh, jeg hater matte! sier Anders.

-Hater du matte?! Matte er gøy, jo, sier jeg til Anders.

-Neh, jeg hater det fordi jeg ikke får det til liksom, svarer Anders.

-Åh, ikke si det da! Du er sikkert kjempe flink, sier jeg.

Vi får beskjed om å jobbe med prosent, enten med noen eller alene. Anders drar til Milo, så jeg spør Elias og Sara om henne vil jobbe med meg. Hun svarer ja, og vi begynner å jobbe.

-Andrine!

Jeg snur meg for å se hvem som roper på meg. Det var Olivia og Benedicte som roper på meg. De kommer og står ved pulten min.

-Øh, hva er det?

-Jeg ville bare si til deg at jeg egentlig ikke beklagde i går på snap. Prøvde bare å leke snill med deg, sier Olivia.

-Ok? Jeg bryr meg lite, svarer jeg med en litt ''sassy'' stemme.

-Jeg liker ikke måten du snakker på, sier Benedicte.

-Uhm? Sier du det til meg? Hvorfor ikke noe til hun som står ved deg?

Begge blir stille og går bort. Jeg ser på Sara og småfniser. Vi jobber videre, og før vi vet det, så er timen over.

Det er heldigvis lillefri nå. Jeg er veldig nervøs for å møte på Jesper igjen. Før neste time starter, tar jeg en tur til toalettet. På veien ser jeg Jesper og noen av hans venner. 

-Ey, er du dama til Jesper? spør Jonathan, en av vennene til Jepser.

-Jonathan! sier Jesper med en stemme som ligner en blanding av en usikker og bestemt stemme.

Jeg vet ikke om jeg burde bli stående og le eller gå til doen og le litt for meg selv. Jeg løper bare til toalettet, fordi jeg føler at det kanskje ble litt kleint til slutt. Heldigvis er ingen her, så jeg bare ler for meg selv for litt. Helt ut av det blå ser jeg meg selv i speilet og tenker; hvorfor er jeg slik? Hvorfor lar jeg dette skje med meg? Må jeg virkelig skape drama allerede?

*RIIIIIIIIIIIIING*

Ånei, jeg må rekke timen. Jeg løper ut av toalettet. Uten at jeg vet det, løper jeg mot en 10. klassing. 

-Åh, jeg beklager så mye, sier jeg.

Jeg ser på han jeg løp inn på. 

-Vent, er du..