Den Nye Jenta

Del 14 - ''Hva gjør dere her?''

-Jeg vil ikke at du sk..

Døren åpner seg, det er rektor som åpner døren og kommer inn.

-Andrine og Jesper, hva gjør dere her?

-Jeg så at Andrine gråt i stad, altså før storefri, så jeg bestemte meg for å ta med henne et sted der det ikke var folk som var rundt henne, svarer Jesper.

Jesper ser på meg som om han er helt sikker på det han sier. 

-Åh. Andrine, jeg hørte fra Bjørg at det var noe i galt. Er det grunnen til at Jesper er med deg nå?

-Ja, svarer jeg og ser ned.

Jeg står opp, det samme gjør Jesper. Det føler plutselig helt dumt ut å sitte her med Jesper når rektor ser på oss. 

-Hvis dere hadde sagt ifra, så ville det ikke vært noe problem for meg at dere satt her. Bare husk det til neste gang, greit?

-Greit, sier jeg og Jesper.

-Jeg skal la dere sitte her. Jeg gir beskjed til lærerene deres at dere ikke kommer til klassene resten av timen. Høres det ut som en grei ide?

-Ja. Tusen takk, svarer Jesper.

Før henne går ut, sier henne;

-Kan dere begge komme til meg i lillefri? Jeg skal bare ha en kort samtale med dere.

-Okei, svarer jeg.

Rektor går ut, og vi blir igjen i rommet. Jeg og Jesper er begge helt stille. Nysgjerrighet bygger seg opp i kroppen min. Jesper skulle si meg noe i stad, men han fikk ikke sagt det. Åh, jeg vil så gjerne skal vite det. En del av meg sier at det er noe når det kommer til forhold, mens en annen del sier at det er noe ille.

-Skal jeg fortelle deg hva jeg skulle si istad? spør Jesper plutselig.

-Øh, hvis du vil, svarer jeg.

-Ja. Det jeg skulle si istad var det mellom oss. Jeg vil gjerne ikke at du skal se på dette feil, men jeg vil gjerne være din bestevenn. Du tenker sikkert at jeg høres ut som en tulling eller at jeg skal såre deg som Oliver gjorde, men jeg skal ikke det. Du har vært åpen med meg allerede, og det er en bestevenn som burde høre noe slikt, ikke en vanlig venn altså.

Noe inni meg gjør meg så glad, en glede som nesten ikke kan beskrives. Jeg trodde aldri en som Jesper skulle si noe slikt til meg. Men samtidig føler jeg at han kanskje bare tuller med meg eller noe. Jeg føler hele meg bli varm, og jeg føler at jeg rødmer. Smilet mitt er stort, og det er hans også.

-Hæ? Jeg skjønner ikke. Jeg trodde ikke du ville få noe som dette ut til en du nylig har møtt? sier jeg. 

-Alle ser på meg som en av de ''kule'' og som ikke snakker med de nye på skolen. Jeg vet ikke hvorfor, men det føles ut som at det å ikke være med deg ville vært galt. Jeg skjønner at jeg høres sprø ut, men det er sant.

-Jeg ser ikke på deg som sprø, jeg. For meg er du kjempe herlig! Og det er så snilt av deg, trodde aldri at noen skulle gjøre noe slikt med meg. Noe inni meg fortalte meg at dette stedet ikke skulle være noe for meg, men jeg ser at du har endret på det på så kort tid, sier jeg og klemmer Jesper.

-Andrine, jeg er veldig glad i deg.

-Det er jeg også.

__________________________________________

Håper dere liker boken så langt :) 

Gi meg gjerne tilbakemeldinger, ville blitt ganske fornøyd med det.

Jeg prøver å legge ut deler så fort som mulig, har bare vært litt opptatt i det siste.

TUSEN TAKK FOR 185+ LESERE!!