Den Nye Jenta

Del 12 - ''OLIVER! IKKE!''

-Jesper, hvorfor gråter du?

-Jeg ser at du er lei deg, og jeg får en dårlig følelse inni meg.

Jeg ser på Jesper og smiler bredt. Bryr han seg virkelig så mye om meg? Det visste jeg ikke, derfor er jeg helt sjokkert. Jesper klemmer meg, han gir meg en god og varm klem.

-Takk for at du kom hit, Andrine.

-Hva mener du? spør jeg Jesper.

-Du har gjort meg mye mer lykkelig enn det jeg noen gang har vært, takk for det. Det at du kom hit og fikk meg til å falle for deg. Åh, jeg vet ikke hva jeg skal si engang. Jeg er så sinnsykt glad for det. 

Jeg smiler, og jeg klarer ikke å slutte. Vi sitter stille og smiler til hverandre. Plutselig hører vi begge en lyd bakfra. Vi snur og og ser hvem det er. Det er Oliver og Ali. Jesper og jeg står opp. Hjertet mitt slår fortere og fortere jo nærmere de kommer. Jesper kommer foran meg for å beskytte meg. 

-Andrine, gå inn i klasserommet, NÅ, sier Jesper med en redd stemme.

-Men, Jesper..

-Jeg sa GÅ!

Både jeg og Jesper løper inn til klasserommene våres. Når jeg kommer inn i klasserommet, ser jeg at alle øynene peker på meg. Åh, så kleint, tenker jeg. Jeg setter meg på plassen min med en gang. Når jeg har satte meg, spør Sara:

-Hvor har du vært? Jeg ble veldig beskymret.

-Jeg var bare ute med rektor.

-Åja, så bra at du er okay.

Jeg smiler til henne, mer som et usikkert smil. 

Det ringer ut, nå er det storefri. Wow, jeg var ikke i klasserommet i mer enn 5 minutter, tenker jeg. Alle går ut av klasserommet, jeg også. Nesten alle drar i kantina. Siden jeg ikke skal ha noe i kantina,  bestemmer jeg meg for å ta en tur innom toalettet. Jeg er på vei inn i toalettet. Før jeg får gått inn, drar plutselig noen hånda mi og leder meg til et fremmed sted i bygget. Det er ingen som ser dette som jeg ser. Jeg er redd, kjempe redd. Jeg vet ikke engang hvem det er, siden personen har på hette og ser den andre veien. Det er vanskelig å få armen bort, fordi personen er sterk. Når vi er framme i et lite, svart og tomt rom, sier personen:

-Sånn, nå er vi alene.

Hetten blir dratt av, og jeg ser hvem det er. 

-OLIVER! HVA FAEN ER DET DU GJØR?

Han kommer nærmere meg og begynner å kysse meg. Jeg prøver å dytte han unna, men han holder meg inntil seg selv. Jeg gråter og skriker, hvorfor hører ingen meg? 

-OLIVER! IKKE!

-Dette skjer når du løper bort fra meg, sier han med en skummel stemme.

Armene mine blir bundet sammen med tau bak ryggen min, noe som han tydeligvis hadde med. Munnen min blir også holdt igjen med tau. Nå kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å gråte. Jeg skal bli voldtatt av Oliver for 2. gang. 

Jeg hører plutselig døren åpne seg.

-Oliver, hva faen gjør du med Andrine? skriker Jesper.

Jeg blir kjempe glad for at han er her. Hvis han ikke hadde kommet, vet jeg ikke hva som ville skjedd med meg om noen minutter. Han dytter bort Oliver og løsner tauene. Jeg klemmer Jesper hardt, fordi jeg er kjempe redd.

-For en superhelt du er, Jesper. Redder dama mi og sånt. Men en ting dere begge må vite, er at dårlige ting kan skje med dere begge om noe av dette blir sagt til ledelsen eller til noen i det hele tatt, sier Oliver og ser surt på oss.

Oliver går ut rett etter han har sagt det. Jeg skjelver og faller ned på gulvet. Jesper bærer meg opp og tar meg med til musikkrommet som er rett ved siden av det lille rommet som vi er i. Han prøver å få meg til å stå, men det går ikke. Jeg setter meg ned og skjelver. Jesper setter seg ved meg. Når jeg møter øynene hans, ser jeg at han ser veldig beskymret ut.

-Jeg var så beskymret, Andrine. Det at du ikke møtte opp ute i storefri, det at jeg ikke fant deg noen andre steder på skolebygget. 

-Hvordan skal jeg takke deg, Jesper? Du reddet meg fra å bli voldtatt av Oliver for andre gang, sier jeg og klemmer han.

-Hva mener du? Hvordan kan han ha voldtatt deg tidligere?

-Det er det jeg har skjult for deg, svarer jeg med en skjelvende og gråtende stemme.

__________________________________________

Dette er en litt lengre del enn de andre, håper dere likte det (:

By the way, tusen takk for 95+ lesere! (: