Den Nye Jenta

Del 11 - ''Hva forventer du?''

-Ja, det er meg, Oliver.

Jeg løper bort fra han, jeg klarer ikke å stå der og se på han engang, det gjør vondt. Tårer begynner å renne ned kinnene mine. Jeg står utenfor klasserommet og gråter. Jeg kan ikke gå inn slik, tenker jeg. Det er en sofa utenfor klasserommet, så jeg setter meg der og fortsetter å gråte.

Plutselig hører jeg døren til klasserommet åpne seg. Bjørg, vår KRLE-lærer, kommer ut av klasserommet.

-Hei, er du Andrine? spør han.

Jeg tørker bort tårene, og svarer:

-Mhm.

-Jeg er Bjørg, din nye KRLE-lærer. Når jeg ropte opp navnene i klassen i stad, var du ikke der. Anders sa du var her i stad. Jeg bestemte meg for å se etter deg.

-Åja, svarer jeg.

-Men, går det bra med deg? Det ser ut som at du ikke har det så veldig bra.

-Nei, det er ingenting, svarer jeg usikkert.

Vi sitter stille, uten å snakke eller si noe.

-Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg skal la deg sitte her til du føler deg bedre og klar til å være med i timen, sier Bjørg og smiler.

-Takk Bjørg, svarer jeg og smiler tilbake.

Bjørg går inn i klasserommet igjen. Jeg blir sittende utenfor, og stopper å gråte. Tanker er spredd utover hele meg. Hvorfor er Oliver her? Jeg trodde jeg var kvitt han for alltid, tenker jeg for meg selv. Helt ut av det blå, begynner jeg å gråte igjen. Jeg vet ikke om jeg er irritert eller lei meg for å se Oliver her.

-Ugh, hvorfor skjer alt dette med meg? skriker jeg ut av sinne.

-Andrine! Hva har skjedd? spør Oliver.

-Hva faen gjør du her, Oliver?

Oliver er med Robin, Ali og Markus. Jeg kjenner igjen alle sammen. 

-Jeg fortalte aldri at jeg gikk her?

Jeg fortsatte å gråte.

-Skal du bare sitte her og gråte? spør han.

-Hva forventer du? Du som gjort alt det dårlige mot meg? Forventer du at jeg skal smile og være glad rundt deg etter det?

Oliver og de andre guttene blir stille og går. Jeg sender en melding til Malin, for hun er den eneste jeg kan stole godt på. Hun er også den eneste som vet om dette.

(A = Andrine, M = Malin)

A: MALIN! OLIVER ER HER!

2 minutter senere

M: Hva faen? Oliver som vi kjenner til?

A: Ja!

M: Hvordan? Hva gjør han der?

A: Jeg har ingen anelse.

M: Du må bare holde ut. Jeg vet dette er vanskelig for deg, men vær så snill og prøv. Jeg vil virkelig ikke at du skal føle deg utrygg. Jeg ønsker deg lykke til! Og hold meg oppdatert på hva som skjer❤

A: Du er så herlig, Malin. Hva skulle jeg gjort uten deg?♡

M: ❤

Pust inn, pust ut, sier jeg til meg selv. En drittsekk på denne skolen skal ikke ødelegge for meg. 

-Jeg klarer dette.

-Klarer hva?

Det er Jesper igjen. Det kribler i magen når jeg ser at han står her. Av en eller annen grunn, er jeg så glad for at han er her. Jeg løper mot han og klemmer han. Jeg klarer ikke å slutte og gråte. Jesper er helt forvirret og skjønner ikke hva som skjer. Etter litt setter vi oss på sofaen, og han setter seg rett ved meg. Jeg ser på han for litt, også ser jeg ned mot gulvet. Han tar den ene hånda si på skulderen min.

-Går det bra med deg? 

-Ja da.

-Når du kommer løpende mot meg og klemmer meg i mens du gråter, er jeg 110% sikker på at det ikke går bra med deg. Vil du ikke fortelle meg hva som er galt?

-Jesper, jeg tror ikke at jeg stoler så godt på deg enda.

Jesper setter hodet mitt ved skulderen hans og gir meg et kyss på pannen min. Jeg synes det er søtt. Jeg ser på Jesper, det renner tårer ned kinnet hans.