Den Nye Jenta

Del 22 - ''Dere kjenner hverandre?''

Andrine P.O.V

Jeg venter nå på Felix. Istedenfor å bare ligge i senga uten å gjøre noe, så ringer jeg mamma. 

(A = Andrine, M = mamma)

A: Heii.

M: Hei jenta mi. Går det bra?

A: Ja, har bare blitt litt forkjøla.

M: Åh, så kjipt. Men jeg skulle si deg noe, vi skal på besøk etterpå.

A: Jeg hørte det av Jesper.

M: Åjaa. Så sønnen deres heter Jesper? Dere kjenner hverandre?

A: Ja, vi kjenner hverandre. Vi er gode venner. 

M: Men det er jo koselig! 

A: Det er det. Hvor er du? Så deg ikke hjemme i stad?

M: Jeg skulle bare kjøpe noen gaver til de, fordi det er litt rart å dra hos noen for første gang uten gaver.

A: Haha, så snilt da. Men vi sees etterpå da. 

M: Ja, det gjør vi. Hade.

A: Hade.

Det er noen som banker på døra til rommet mitt, og jeg ber personen komme inn. Jeg trodde det var Felix, men det er Zayn. Zayn har egentlig vært som en storebror for meg så lenge jeg husker. Siden han ikke har noen søsken, så har jeg blitt sett på som lillesøster av han fra starten, og jeg synes det egentlig er veldig søtt. Han og Felix har vært bestevenner siden de begge gikk i barnehagen. Jeg, Mona, Felix og Zayn har hatt gode minner med hverandre siden jeg var liten, og det er noe jeg ikke har angret på i det hele tatt. Etter at Mona døde, har Zayn vært enda nærmere oss en noen gang. Han har vært med meg gjennom tykt og tynt, og det er jeg veldig takknemlig for. Zayn kan være en av de irriterende personene, men han er egentlig veldig heftig!

-Hei Andrine, jeg har med mat til deg, sier Zayn og smiler.

-Haha, hva skjedde med Felix, a? spør jeg.

-Han måtte en tur på do, så jeg tenkte at jeg bare kunne levere maten for han, svarer han.

-Så snilt, tusen takk, sier jeg.

-No problem.

-Så, hvordan går det på den nye skolen? Trives du her? spør Zayn.

-Det går vel fint på skolen, og ja, jeg trives, svarer jeg.

-Er folka der greie? De er vel ikke drittunger? 

-Neinei. Eller, noen kan kanskje være litt slikt, men det er sjeldent, som jeg har sett.

-Det er bra, fordi jeg vil ikke at de skal gjøre noe mot deg, sier han.

-Hahah, jeg tror ikke at de kommer til å gjøre noe.

-Det er bra.

Han gir meg en klem og går ut av rommet. 

Landon P.O.V

Det eneste som er i tankene mine er Andrine. Helt siden i går har jeg ikke fått tanken av henne ut av hodet. Det er noe spesielt med henne, som har gjort det slik at hun ikke kommer ut av tankene mine. Jeg vet ikke helt hva disse tankene betyr, og det irriterer meg. Kan det være kjærlighet? Det vet vel ikke jeg, jeg kan jo ingenting om kjærlighet. Litt kjipt å ikke kunne noe om kjærlighet, fordi da føles det ut som om alt er et spill ellernoe. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette akkurat, ugh. Jeg åpner snap og tenker å starte en samtale med Andrine.

Landon :)) skriver:

Landon: Savner deg.

Melding angret.

_________________________________

Vet at jeg ikke har vært like aktiv som før, men jeg prøver så godt jeg kan!

Tusen tusen takk for 445+ lesere!