Del 18 - ''Kom, la oss gå''

91 6 0
                                    

Jesper P.O.V

Skriket beskymrer meg, jeg vet ikke hva som er galt engang. Jeg dytter nesten ned Maryam, fordi hun ikke har gitt seg enda. Nå har jeg Andrine i armene mine, og det er det som er viktig nå.

-Tusen takk, Jesper, sier Andrine og smiler.

Maryam løper vekk fra oss, endelig er jeg og min fine bestevenn alene. 

-Går det bra med deg, Andrine? 

-Ja da, bare dårlige minner som fikk meg til å miste kontroll.

Jeg tar med Andrine til mat-torget med en gang. Det er det beste å gjøre nå som hun føler seg litt nedenfor. Vi er framme, og det er ikke så veldig mange folk her i dag. Når jeg ser på Andrine, ser jeg et stort smil. Hun klemmer meg. Jeg ser at henne liker dette stedet.

-Du er den beste! sier Andrine.

Blikkene våres møtes når vi ikke klemmer, jeg ser på øynene hennes og ser at de smiler. 


Kvelden kommer til en ende. Jeg og Andrine har hatt en helt fantastisk kveld sammen. Hun fortalte meg ikke grunnen til at henne nesten falt, for hun ville ikke snakke om det. Hun ville at vi skulle nyte tiden og ikke snakke om problemene våres nå.

___________________________________

Andrine P.O.V

Resten av uken går rolig. Ikke noe spesielt som skjer egentlig. Jeg har blitt kjent med noen av jentene i klassen, og de er kjempe snille! Det har vært så mye annet styr, som gjorde at jeg egentlig ikke fikk bli kjent med jentene. Vel, det har jeg nå. 

På skolen var det mye snakk om en fest som er i kveld. Jesper spurte om jeg ville være med, og jeg sa greit. Så nå skal jeg egentlig bare bli klar. Klokken er 17.36, og festen starter klokken 19.00. Felix skal ha besøk av vennene sine i kveld, og de skal overnatte. Mamma og pappa skal til Trondheim i helgen, så ja. Felix vet at jeg skal på fest, så det går bra for han. 

I kveld vil jeg ikke vise meg for mye fram, så jeg tar på noe som dekker iallefall rumpa mi. Kjolen jeg har på er en lett rosa kjole med et perlet belte, enkelt, men elegant. Jeg lar håret være åpent, for det ser bedre ut med kjolen enn når det er satt opp. Nå er klokken 18.24, og jeg må være klar til 18.45, fordi jeg skal møte Jesper. Sminken ligger på sminkebordet mitt. For å ikke bruke for mye tid, tar jeg på et tynt lag med foundation. Samtidig gjør jeg en lett contour på kinnbeina mine og ved panna mi. Jeg topper alt opp med en skinnende highlighter , etterfulgt av eyeliner, maskara og matte leppestift. Perfekt, tenker jeg.

Mobilen min vibrerer, Jesper driver å ringer meg. 

(A = Andrine, J = Jesper)

A: Kan du vente litt? Det er 5 minutter til vi skal møtes.

J: Ja, fort deg. Jeg måtte skjekke om du var klar eller ikke.

A: Pfft, trodde du jeg ikke ville blitt klar innen kvart på syv?

J: Ja, faktisk. Sjokkerende at du er klar.

A: Haha, veldig morsomt.

J: Men fort deg, 4 minutter.

Jeg legger på telefonen. Hvis han forventer at jeg skal være ute i tide, kan han ikke fortsette å snakke med meg. Jeg spurter til gangen og tar på meg mine hvite Converse, som passer med kjolen min. For å være sikker, tar jeg på meg en svart, tynn bomberjakke. Vet aldri om det blir kaldt eller ikke. Klokken er 18.44, og jeg løper ut. Jeg som trodde at Jesper var ute av huset. Jeg ser på klokken igjen, 18.45. Når jeg ser opp igjen, ser jeg han løpe ut av huset. 

-Kom, la oss gå, sier han og smiler.

-Ja.

På veien forteller Jesper meg at vi skal på fest hos Morten, en av hans gode venner. Vi går mot huset. Jeg ser mange folk her, og vi er ikke framme engang. Musikken kan høres langt fra, dette er vel en skikkelig fest.

_____________________________________

Tusen takk for over 270 lesere! 

Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å legge ut noe de neste dagene, på grunn av tentamen. Det er igjen en tentamen, og den har jeg på fredag. Og på fredagen er jeg borte til sent, så ja. 

Husk å vote!

Den Nye JentaWhere stories live. Discover now