Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, uansett om jeg har vært her i 1-2 dager så føles det lenger. Lurer på hva mamma og pappa tenker. Leter de etter meg? kommer de til å finne meg? Jeg vet ikke lenger. Jeg har vondt i ansiktet etter at jason slo til meg, Jeg vil bare hjem, hjem til mamma og pappa, hjem til min irriterende lillebror. Jeg kjente at tårene begynte å presse på. Jeg skal holde meg sterk! Jeg må bare tenke positivt. Men spørsmålet er, vis ikke politiet finner meg, vis ikke noen finner meg. Er det bare en måte og gjøre det på. Og det er å rømme. Men hvordan? det eneste stedet jeg har vært er kjelleren eller hva nå dette er. Ikke vet jeg. Jeg hørte noen gå ned trappen. Og før jeg visste det var jason i døråpninge. 'Han gikk mot meg med mat. Med en slags suppe som ikke så god nok i det hele tatt. ''Spis.'' Sa jason strengt. ''Jeg spiser faen mei ikke det der!'' sa jeg fort. Jason så på meg. med mørke øyne. ''Du spiser det jeg sier du skal spise, lillevenn.'' Sa han med en høyere stemme. Jeg tror han ble litt sjokka over at jeg sa det. ''Nei, jeg spiser det ikke! Du kan ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke dyret ditt.'' sa jeg med en bitter stemme. Han tok tak i meg, og dyttet meg hardt inntil veggen. jeg stønnet lavt av hvor vondt det var. ''Du spiser det, ellers heller jeg det over hele deg. Vil du det? hæ?'' Skrek jason. Han skremmer meg litt. Jeg så bare på han uten å si noe. ''Nei! Jeg spiser det ikke!'' Sa jeg bestemt. ''Neivell'' Før jeg fikk gjort noe annet hadde jason helt hele den bollen med en slags suppe over hele meg, varm suppe. Stemmen hans fikk meg bare til og bli reddere.''Tror du, du at du bare kan gjøre som du vil hæ? Du skal være glad jeg ikke har drept deg.'' Jeg grøsset. ''Hvordan klarer du og gjøre sånn her? har du tenkt over at vis du ikke hadde gjort alt dette hadde du kanskje hatt et normalt liv? imens du banker, voldtar, slår, misshandler uskyldige jenter? hva faen feiler det deg? du er et jævlig monster, jeg har ikke vært her lenge engang og jeg ser allerede hvor farlig og at du er et jævla monster!'' Av de ordene som kom ut av munnen min traff jason. Jeg så det i øynene hans. Jeg så tristheten hans av hva jeg nettopp hadde sagt. Men de endra seg fort igjen. Nå var de mørke. Nesten kull svarte. ''Det der skulle du aldri ha sagt'' sa han med en sur, mørk, skummel stemme. Plutselig kjenner jeg knyttneven hans i ansiktet mitt, og en til, og en til, og enda en til. Før jeg fikk gjort noe annet løftet han meg opp og kastet meg ned på bakken. Og begynte og banke meg, bokstavlig talt. Banke meg. Jeg hadde fler ganger sagt at han skulle slutte men hørte han på meg? nei. Han stoppa til slutt, og bare gikk og lot meg være her alene. Helt alene. Jeg klarte ikke å bevege på meg, jeg hadde så vondt. Du aner ikke. Jeg vil bare hjem, Hjem til min kjære familie. Tårene begynte å presse på. Og akkurat nå lot jeg de bare renne.
jason's pov.
