Jason's pov.
Jeg ble så sint at jeg ikke klarte å kontrollere meg. Den jenta der er noe for seg selv. Jeg mente jo ikke det jeg sa med at hun er hore. Eller hvem vet. Hun ble ihvertfall lei seg av det jeg sa. Jeg hørte hun helt oppeifra at hun gråt. Jeg fikk litt vondt av det. Noe jeg ikke likte. Den jenta der gjør meg gal! etter at jeg hadde så og si banka henne opp hadde jeg løpt opp trappa i sinne og slått til alt jeg så. Jeg var så sint, hun hadde rett jeg er et monster! Jeg satt meg på sofaen og hadde hode ned og holdt meg i håret. Tårene mine presset på. Og jeg lot de renne for en gangs skyld. ''Dette er ikke deg jason! du skal ikke gråte, du skal være den tøffe gutten som ikke gråter.'' sa stemmen i hode mitt. Og det den sa var sant. Men jeg orket bare ikke mer av det. Ikke akkurat nå.
END.
KELSEY'S POV.
Jeg satt der bare og gråt. Jeg klarte ikke mer av dette. Han har lagd livet mitt til et mareritt! Hvordan kunne han gjøre noe sånt? hvordan har han et hjerte til å banke en uskyldig jente som ikke har gjort noe galt mot han? jeg vet ikke mer. Jeg så opp på døra. Den sto på gløtt. Skulle jeg tørre å gå opp? etter det jason gjorde mot meg? Jeg reiste meg opp. Og det var da jeg kjente hvor vondt jeg hadde i kroppen. Den verket. jeg gikk mot døra og åpnet den. Det første som møtte meg var trappen. Den gamle trappen. Jeg gikk opp den. Men jeg måtte stoppe mange ganger siden jeg hadde så vondt. Når jeg endelig hadde klart å gå opp trappen gikk jeg mot noe som jeg trodde var stuen. Det var egentlig veldig koselig her. Men litt rotete var det. Jeg så mot jason. han satt med hendene mot hode. Han så veldig oppgitt ut egentlig. Jeg hørte fler snufs. Jeg så bare på han. Jeg fikk faktisk litt vondt av han. Jason så imot meg, øynene hans var helt spreng røde. ''Hva gjør du her?'' Sa han med en svak, hes stemme. Jeg tenkte lenge på hva jeg skulle si. ''eh-ehm, Du hadde glemt å lukke døren eller låse den da.'' ''Åh'' sa han tenkende. Jeg så meg bare rundt før jeg satt meg ved siden av han. Hvordan i helvete jeg turte det skjønte jeg ikke. ''Du har rett.'' Sa jason svakt. Jeg skjønte ingenting. ''Hva mener du?'' sa jeg og så forvirrende på han. ''Jeg er et monster.'' Sa han. Jeg bare så på han. Imens han så imot peisen som var nesten det eneste lyset som var her inne. Jeg så imot et bilde med en eldre dame i. Det så ut som om hun kanskje var i 33-34 årene. ''Hvem er det?'' spurte jeg jason. Han så imot bilde jeg pekte på. 'D-det er moren min.'' Sa han med en trist stemme. Hadde jeg treffet det svake punktet hans nå? ''Åh'' Skulle jeg spørre hva som skjedde med hun? eller skulle jeg bare la være? ''Hun døde.'' sa han. Som om han hadde klart å lese tankene mine. Jeg så opp mot han. Jeg så inn i øynene hans. Jeg så sorg. Ikke noe mer enn det. Bare sorg.
Jeg så at han prøvde å holde tårene sine inne. Noe han ikke klarte. Jeg fikk så vondt av han. Uansett om jeg kanskje hatet han. Så likte jeg ikke å se han trist. ''Hvordan døde hun?'' sa jeg med en trist stemme. Det ble stille en stund. Kanskje jeg ikke skulle ha spurt han om det? Faen! '' Hun ble drept, Hun ble drept av stefaren min. Eller han drepte hele familien min, Hvorfor han ikke drepte meg eller alex skjønner jeg ikke. Men etter det var da jeg og alex møtte Jose. Det var han som lærte oss alt om å voldta, drepe og stjele å masse mer. Og alt jeg har tenkt på er stefaren min. Han skal få for det han gjorde mot familien min. Han skal få ønske at han aldri gjorde det han gjorde.'' Sa jason med en hissen stemme og med sorg. Det var egentlig nå jeg skjønte alt. Hadde det ikke vært for stefaren eller jose så hadde kanskje jason hatt en annen familie som brydde seg om han? gått på skole, så og si alt. Men det skjedde jo ikke. På grunn av dem. ''unnskyld.'' sa jeg. Ikke at jeg skjønner hvorfor jeg sa det. Men jeg synes så synd på han akkurat nå. ''For hva?'' Sa han forvirret. ''For at jeg kalte deg et monster.''
Okei denne delen sugde men jeg tror det kommer en del 2 av denne delen imorgen ellernoe:)
