Jeg våknet i den mørke kjelleren. Bare av å tenke på hva som skjedde igår ble jeg faktisk litt glad. Jeg likte at han trøstet meg, ga meg en herlig klem. Og at han faktisk gadd å trøste meg fikk jeg litt sjokk av. Jeg trodde aldri at Jason mcCann var sånn. Jeg likte det. Det var- Det var deilig å bare få den klemmen av han. Det var fantastisk. Jeg skjønner bare ikke at han er sånn som han er nå. Han hadde vært den mest populære på collage. Han hadde vært den damemagneten men her er han, Kidnapper folk. Wow. Men bare tenk å kjenne de leppene på mine. De hjerteformende leppene. Åh. Hva er det du tenker kelsey? Hva skjer med deg? du tenker på hvordan leppene hans hadde passet med dine? Han kidnappet deg kelsey! Skjerp deg. Sa stemmen min i hode mitt. Men jeg ble faktisk litt lei meg eller litt skuffet over at han dro når jeg sov. Ikke vet jeg hvorfor. ''Kelsey!'' Ropte jason oppe ifra. ''Ja?'' Ropte jeg tilbake. ''Kom opp hit, nå!'' ropte han. Jeg gjorde som han sa og gikk opp. Første som møtte meg var jason og alex med en ukjent mann som jeg ikke hadde sett før ''Hei, du må vell være kelsey?'' Sa han med en hyggelig stemme. ''Eh, ja. Kelsey Collings.'' Sa jeg hyggelig tilbake bare med mer forvirrende stemme. ''Åh, det vet jeg, Du er overalt på nyhetene.'' Nå hadde jeg faktisk litt håp om at de skulle klare å finne meg, fordi jeg trodde de hadde sluttet for lengst. ''Er jeg?'' ''Ja, men nok om det.'' Sa han mer strengt. Jeg satt meg ved siden av jason nå. ''Men-- Hva går det oppdraget ut på?'' spurte jeg svakt. ''Jeg håpte på at du skulle spørre om det. '' Han tok en liten pause før han begynte å snakke igjen. ''Oppdraget går ut på at vi skal plassere en bombe på en strippeklubb. Han som eier det er vell en mann som har prøvd å lure oss et parr ganger og det er der du kommer inn i bilde kelsey. Du skal inn i den strippeklubben flørte med han Også går du på doen og tar bomben ut av jakken din og det er da alt starter. Når du har gjort det går du ut av strippeklubben og er ferdig, Lettere enn det er det ikke. Og resten tar guttene seg av.'' ''Så dere vil at jeg skal putte en bombe på en do og deretter løpe ut av den?'' Jeg var litt forvirra nå. Trodde også at det kom til å bli mye mer vanskligere. Og kanskje jeg kan rømme? Jeg har jo sjansen. ''Og hvis du prøver å rømme da finner vi deg igjen. Og da dreper vi deg, og hele familien din, Forstått?'' Dette er sykt. Hvis jeg prøver å rømme så dreper de meg? og familien min? Nå så jeg på jason. Han så bare ned. ''Ikke se på jason engang. Han kan ikke gjøre noe med det.'' sa han fort men med et lite klysete smil. ''J--Ja ve-ll.'' Sa jeg med en liten skjelven stemme. ''Bra!'' Sa han og begynte å pakke sakene sine, etter at han hadde gjort det dro han. Jeg så på han i vinduet. Jeg var lei meg og skuffet over det som skjer hvis jeg prøver å rømme. Ja det er bare og ikke gjøre noe så skjer ingenting med familien min men fortsatt. Jeg så bilen kjøre avgårde. ''Du vet at jeg ikke kan gjøre noe med dette Klesey.'' Sa Jason bak meg. Jeg fikk frysninger av stemmen hans, gode frysninger. ''Nei, faktisk ikke.'' Sa jeg svakt. Jeg kjente at tårene mine begynte å bygge seg opp i øynene mine. ''Jeg skjønner det ikke.'' Sa jeg og snudde meg mot han. Han hadde et trist utrykk i ansiktet sitt. Eller mer mystiskt. Han kom nærmere meg. Farlig nærme. Han tok det ene hårståret bort fra ansiktet mitt. ''Jo, du vet, du vil bare ikke inrømme det for deg selv og meg.'' hvisket han. Jeg drømte meg bort i de nydelige hassle brune øynene hans. Når han tok på meg fikk jeg sommerfugler i magen. Noe jeg får vær gang han bare tar på meg. Hva er det jeg sier? Sommerfugler? jeg tok meg selv av å stirre på leppene hans. Jason bøyde seg mer mot meg. Mot leppene mine. Og overraskende nok gjorde jeg det samme. Leppene hans var bare noen milimeter unna mine. Jeg kjente pusten hans på leppene mine, Det var nå det skjedde. Leppene hans kom sakte på mine. Først så kysset jeg ikke tilbake men etter noen sekunder gjorde jeg det. Og wow! Har aldri kjent noe så mykt på leppene mine før. Magen min sprengte av sommerfugler. Jeg tok hendene mine på nakken hans for og få han nærmere meg. Det utviklet seg fort om til klining og etterhvert hadde ingen av oss noe pust igjen så vi gikk fra hverandre. Jason stirret på meg. Vell, det samme gjorde jeg. jeg visste at dette ikke var lurt. Jeg hadde nettopp kysset han som kidnappet meg. Han som jeg hatet. Han som hadde banket meg opp fler ganger. Og det som irriterte meg så inderlig var at jeg faktisk likte kysset.
