''I don't know.. We just did.''

534 22 2
                                    

Jason's pov.

Etter at kelsey hadde løpt ned så så jeg bare stygt på Alex, Jævla drittsekk! Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ble så sur for at han sa det til hun. liksom jeg vet ikke hvorfor jeg brydde meg så mye om det. Og jeg skjønner ikke hva som skjer med meg? Jeg har aldri vært så snill mot en jente før. Ikke en jeg har kidnappet. Spørsmålene surrer rundt. Det samme om og om igjen. Hva er det som skjer med meg? Dette er jo faen ikke meg? Jeg er ikke en som er sånn mot jenter. ''Hva faen feiler det deg Alex? Er du helt skutt i hode? hæ?'' Skrek jeg til han. Som jeg sa, Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så sur eller irritert på han pågrunn av at han sa det. Ja vi hadde eller har tenkt til å drepe hun etter oppdraget. Men jeg tviler litt. Hva faen er det du sier jason? Du tviler litt? Sa stemmen i hode mitt, Igjen. ''Hva i helvete er det som skjer med deg Jason? Etter at vi kidnappa den hora så har du blitt helt fjern? Hva faen?'' Han hadde rett. Og det irriterte meg så inderlig. ''Du har rett'' Sa jeg svakt. ''Ja, så skjerp deg for faen! Vær litt mann.'' Sa alex som om jeg hadde gjort noe helt jævlig. Hah. ''Men Ikke tro du kan bestemme over meg. Du vet jeg hater når folk tror det!'' Sa jeg til han med en mer mørkere stemme. ''Jaja'' Mumla alex. Han irriterer meg så jævlig noen ganger. 

Kelsey's pov.

Hvorfor jeg ble så lei meg av det og sur vet jeg ikke. Og såret? jeg vet ikke hva som skjer med meg? Hvorfor blir jeg såret av det? Jeg visste jo selvfølgelig at de hadde tenkt til å drepe meg. Men.. Jeg trodde også at jason hadde skjerpet seg litt. Jeg satt bare midt i det ekle rommet eller kjelleren og gråt. Hvorfor må jeg være så svak? Husker før jeg ble kidnappet. Jeg hadde nesten det perfekte liv. Rart at jeg ikke innrømte det da jeg faktisk hadde det. Det høres ut som om jeg er den selvdiggeren og mener at jeg hadde det så perfekt men jeg mener Jeg hadde gode venner. Jeg hadde gode karakterer før Jason tok meg. Jeg lurer også på om de fortsatt leter etter meg. Har de slutta? Har de gitt opp håpet om å finne meg? Tror de at jeg er død? Vell ingen av de spørsmålene kommer jeg vell ikke til å få svar på. Jeg hatet dette! Jeg hater Jason, Jeg hater Alex. Jeg hater alt med dette! Jeg vil hjem til familien min. Min kjære familie. Plutselig gikk døra opp. Og gjett hvem som kom inn? Jason. 

Han lukka døren før han gikk bort til meg. Jeg så bare på han, Stygt. ''Kelsey..'' Sa jason svakt. Men før han fikk sagt noe avbrøyt jeg han. ''Har dere tenkt til å drepe meg?'' Sa jeg skarpt. Jason så lenge på meg før han svarte. ''Ja, Men jeg vet ikke.'' ''Du vet ikke? Vet du i det heletatt at du har gjort livet mitt til et helvete? Hæ? Vet du det?'' Skrek jeg imens tårene rant. Jason så på meg med medfølelse. ''Hør.. Jeg vet ikke fordi jeg er usikker. Du gjør meg usikker. Jeg er snillere mot deg enn det jeg har vært mot alle de andre! Og jeg vet faen ikke hvorfor?'' Små ropte han. ''Vet du hva? Jeg trodde faktisk at du hadde skjerpet deg litt. Jeg trodde faktisk du hadde begynt å bli mer snill. Men så får jeg plutselig vite at dere skal drepe meg etter et fuckings oppdrag? Drit koselig og når jeg ser på deg så ser du bare ned og ikke vet en dritt? Og hvorfor valgte dere å ta meg? '' gråt jeg.  ''Jeg vet ikke. Vi bare.. Vi bare tok deg okei?'' Sa han. Nå så jeg bare på han. Jeg var for lei meg og sur på sammetid at jeg ikke visste hva jeg skulle si  eller gjøre. Og tårene bare rant. Jeg klarte ikke å stoppe dem. ''Kom hit.'' Sa jason mens han strakk ut armene sine mot meg. Først så jeg bare stygt på han. Tror han ble litt irritert for at jeg ga han det blikket men tror han klarte å kontrollere seg litt denne gangen. Etter en stund gikk jeg inn i armene hans. Jeg kjente den gode lukten av parfymen hans. Eller egentlig hele han. Jeg tok armene mine rundt nakken hans mens han tok de rundt livet mitt. Og jeg gråt stille inne i nakken hans. Tror faktisk t-shorten hans var helt våt nå av tårene mine. Men tror ikke han brydde seg så mye akkurat nå. Etter at jeg hadde stoppet å gråte hadde jeg sovnet i armene hans. I den mørke kjelleren. Jeg likte denne siden av han. 

Følte at denne delen var drit dårlig men jeg lover den blir bedre etterhvert. :)

Love is a dangerous game - Jason McCannDonde viven las historias. Descúbrelo ahora