Jason's pov.
Jeg hadde banket kelsey, rett og slett banket henne. Ingen jente har tørt og være så frekk forran meg. Og da mener jeg ingen. Jeg kjente at jeg angret litt. Noe jeg hatet, Jeg vet ikke men det er noe spesielt med henne. Hun er ikke som alle andre, Hun var.. Spesiell. Neineinei, Hva er det jeg tenker? hah, plutselig var det noe som avbrøt tankene mine. ''Jason?'' Hørte jeg Alex rope. ''Ja?'' Ropte jeg tilbake. ''Så, Hva skal vi gjøre med jenta?'' Spurte alex med en seriøs tone. ''Vi skulle jo ha henne til et oppdrag? Hva trodde du?'' ''Ja men etter det da? Vi skal vell drepe henne?'' Stresset alex. ''Jada, kan du roe ned? faen, du er verre en hu jenta vi har nede i kjelleren jo!'' Uansett om han var broren min, irriterte han meg noe jævlig. Noe jeg er sikker på. Er at hun må være med på oppdraget. For at vi i det heletatt skal klare det.
Kelsey's pov.
Jeg hadde nesten ikke sovet inatt, jeg klarte ikke. Det eneste jeg hadde tenkt på var familien min og brooke, hvorfor lot jeg henne ikke kjøre meg? hvordan kunne jeg være så dum og si nei?. Du aner ikke hvor mye jeg angrer, Vis jeg bare hadde takket ja hadde jeg ikke vært her. Jeg hadde så vondt, Både utvending og innvendig. Jeg prøvde og reise meg opp. Noe jeg ikke klarte. Jeg bare falt, jeg prøvde igjen. Og nå klarte jeg faktisk det. Jeg hadde bare veldig vondt i kroppen. Jeg gikk bort til døren, For kanskje den var oppe? ikke vet jeg. Men det er verdt og prøve da. Fordi en eller annen gang så skulle jeg klare og få meg vekk herfra. Jeg prøvde å åpne opp døren og krysset fingerne for at den var åpen, til min overasskelse var den oppe. Det første jeg møtte var en gammel trapp opp. Jeg gikk forsiktig opp trappen den knirket litt, men jeg tror ikke de hørte det. Får håpe det ihvertfall. Etter at jeg hadde gått opp trappen så jeg en stue, Den var egentlig ganske koselig. Litt gammelt, Men ikke så. Jeg gikk bort til en dør. Som jeg tror var utedøra. Jeg så meg rundt for å se om noen var der. Noe det ikke var, Akkurat da jeg skulle åpne døra. Hørte jeg en kjent stemme, Nemlig jasons. ''Og hvor har du tenkt deg?'' Jeg snudde meg og møtte blikket hans. Han så ikke glad ut for og si det sånn. ''Hadde jeg ikke gitt deg en lærepenge for det igår? hæ? bitch.'' Han skulle akkurat ta tak imeg da jeg klarte på en eller annen måte å åpne døra, Jeg løpte ut i en skog. Jeg løp og løp og løp. ''Hun rømmer!'' Hørte jeg en Jason rope. Jeg så meg rundt for hvor jeg kunne gå, Da jeg plutselig så et lite gammelt hus. Jeg banket på. Og en gammel mann åpnet, Han hadde råtne tenner og hadde heller ikke noe hår på hode. ''Unnskyld meg men jeg lurte på om jeg kunne låne en telefon?'' spurte jeg med håp i stemmen mens jeg var annpusten. ''Ja selvfølgelig, kjære deg bare og komme inn.'' Sa han med et lite smil. ''Tusen takk!'' ''telefonen er der borte.'' Sa den gamle mannen imens han pekte på den. Jeg gikk bort dit, Jeg tok tak i mobilen for å taste inn mobil nummeret. Men det var ikke noe signal? ''Ehm, unnskyld meg. Men telefonen har ikke noe signal?'' Sa jeg før jeg snudde meg mot han. Plutselig så jeg han stå der med en kniv i hånda med et klysete smil. ''Har du ikke lært at du aldri skal gå inn til fremmende? Sa han og gikk imot meg. Jeg begynte plutselig å skjelve. Jeg klarte ikke å bevege meg, Hele meg skjalv. Jeg klarte ikke og tenke. Jeg bare sto der. Han gikk bare nermere og nermere meg. Nå sto han rett forran meg. Jeg grøsset. ''Noe du vil si før jeg, vell dreper deg. Eller vent? Kanskje jeg bare skal voldta deg også drepe deg? hm. Eller omvend?'' Sa han og smilte. Han skulle akkurat til å Knivstikke meg da Jeg plutselig hørte en kjent stemme. Jason sin hese stemme, ''Jose Hvafaen er det du driver med? hun er min.'' Sa jason kaldt. ''Vellvell, Jason. Lenge siden. Vi delte jo alt før. Det var jeg som hjalp deg med og være den personen du er idag.'' Stemmen hans var falsk, og ekkel. ''Gå vekk fra henne!'' Jason gikk nermere Jose som han het tror jeg? ''Hva om jeg ikke vil?'' Sa han imens han smilte og gikk nermere jason. Nå sto jeg bare inntill veggen, redd. ''Da gjør jeg dette.'' Før Jose kunne gjøre noe mer, hadde jason slått til han. Han tok kniven og stakk han først i foten. Også magen. Også hånda. Jeg skrek. jeg hadde aldri sett noe sånt rett foran øynene mine. Jeg var rett og slett i sjokk. ''Kom kelsey! Nå!'' Sa jason. Akkurat nå brydde jeg meg ikke, jeg ville bare bort fra den creepye mannen. ''Jason, Du vet du aldri skal kødde med meg, Aldri. '' Sa jose. lavt. akkurat nå holdt jeg rundt armen til jason. siden jeg var så redd. Vi gikk ut av huset hans. Bare av og tenkte på han, tenkte på at han holdt på å knistikke meg gjorde meg redd, tenk vis jason ikke hadde kommet? Jeg vil kke tenkte på hva som hadde skjedd engang. Jeg stoppet mitt i skogen, jeg ville ikke gå lenger. Det var bare skummelt. Og creepy, tenk om han følger etter oss nå og vis jeg går alene så tar han meg. Jeg ble avbrutt av at jason snakket til meg.''Hvorfor stoppet du?'' ''Jeg vil ikke gå lenger. Tenk om han følger etter oss akkuratt nå?'' Sa jeg redd. ''Det blir jo ikke noe bedre av at du stopper midt i skogen da!'' Sa han mer sliten. Jeg bet meg i leppen. ''Neivell.'' Jason gikk mot meg og løftet meg opp i brudestilling. Jeg følte meg faktisk litt trygg hos han der og da, Han var så varm og luktet så utrolig godt, åh. Bare han hadde vært snill og ikke vært den kriminelle typen hadde jeg lett forelsket meg i han. Ikke at jeg ikke liker at gutter er litt bad, men dette er noe helt annet. Jeg klarte og sovne i armene hans. Plutselig våknet jeg av at han la meg i kjelleren. Han la meg på madrassen. ''Nei, Jason. Værsåsnill og sov her med meg.Jeg-Jeg føler meg trykk med deg.' Spurte jeg han svakt. Eller mer bedde han om det. Fordi jeg vil ikke sove her alene, jeg vil ikke at jose skal komme og ta meg. Fordi han skremte meg. veldig. ''Hvordan kan du føle deg trykk med en som banket deg opp, en som kidnappet deg?'' stemmen hans var mørk, ikke sånn altfor mørk men dere skjønner. ''Jeg vet ikke, Jeg vil bare ikke være her alene. Jeg er redd for at han skal komme.. Komme og ta meg.'' Jeg så ned på det harde, kalde gulvet. Jeg følte blikket hans på meg. ''Slapp av, han kommer ikke. Jeg lover.'' Sa han med et lite smil. ''God natt.'' Sa han og gikk.
