Silence

Del 10

Vi hoppet ut av bilen og tok på oss vestene. Jeg fant frem geværet mitt og brillene og gjorde meg klar til å gå inn i skogen. "Hold deg inntil meg, helt til vi er kommet frem. Da ser vi hvordan situasjonen er så gir jeg deg en ny ordre, okei?" spurte han og så på meg. Jeg nikket og vi gikk inn. Hjertet raste og jeg var spent. Vi gikk slalåm mellom trærne og holdt geværet klar og ladet til hvis de plutselig skulle dukke opp. Jeg hadde tatt brillene ned på øynene slik at kunne se bedre. For inne i skogen var det bekmørkt, jeg kunne såvidt se nærmeste tre. 

Vi var kommet frem til plassen. Det var en overvokst mur av planter. Man kunne ikke se inn. Muren var litt høy og lang. Den avdekket et stort område. "Du tar til venstre og jeg høyre, vi møtes på andre siden. Jeg nikket og gikk. Jeg var alene, nå kunne de ta meg når som helst. Jeg gjemte meg bak trær og så meg til alle kanter. Jeg hørte etter om greiner ble tråkket på eller andre lyder, men det var bare vinden som suste. Jeg løp mot muren og hoppet opp, jeg tok tak i toppen og la fra meg geværet på toppen og dro meg selv opp. Jeg gikk bortover muren og lette etter Ajax.  Der så jeg noen bevege seg, jeg huket meg litt ned og prøvde å se hvem det var. Jeg kjente igjen bevegelsene til Ajax og ropte ham hit. Han så litt forvirra ut først, før han så opp mot meg. Jeg så han satte opp farten og løp mot muren for å kunne dra seg opp. "God idé!" sa han og nikket mot meg. Jeg så tilfreds mot ham. "Da er det bare å vente på dem til de kommer og så overraske dem med et par skudd," sa han og nikket mot meg. Jeg nikket meg enig og speidet rundt området etter de andre gutta. 

Jeg hørte noen kvister knekke og litt lyd i bladene. Jeg prikket litt i Ajax og nikket mot retningen jeg hørte lyder ifra. Vi la oss ned på magen og så dem kommer nærmere og nærmere. De gikk inntil muren og inn porten. Jeg ventet på et signal fra Ajax på om når vi kunne skyte. Han telte til tre med fingrene før han begynte å skyte mot dem i porten. Vi traff dem midt i brystet. De skvatt og løp bak noen busker for å beskytte seg selv. De leitet etter oss og begynte å skyte på oss, men vi lå så flatt på muren at det var litt vanskelig å treffe oss. Vi reiste oss og løp bortover muren for å forflytte oss. Jeg fikk et par kuler på siden, men jeg fortsatte å løpe før jeg la meg ned og begynte å skyte på dem. Da kulene mine var brukt opp heiste jeg armen og geværet for å vise at jeg var ferdig. Etter en liten stund gjorde de andre det samme. Vi hoppet ned fra muren og gikk bort til de andre. "Bra spilt," sa de og ga hverandre enn klapp på skulderen. Vi telte flekkene på klærne for å se hvem som har fått flere skudd for å kåre vinnerne. Ajax og jeg vant med 3 flere enn dem. "Bra jobba," sa han og dro meg inn i armkroken hans. "Vi hadde ikke klart å overraske dem uten din idé om å klatre opp på muren," sa han og lo. De andre så dystert mot oss. Vi gikk tilbake mot bilene. 

Jeg gikk ut av bilen og takket guttene for den kjekke kvelden. Det var så godt å få kunne komme seg ut litt av og til. Jeg gikk inn døra og hang i fra meg ytterklærne. Da jeg gikk inn på kjøkkenet så jeg Ophelie stå ved komfyren og lage noe mat. "Hei," sa hun uten å snu seg. "Hei." Jeg satte meg ned ved bordet og holdt på med telefonen. "Hvem var det i bilen?" spurte hun nøytralt. "Bare noen kompiser," svarte jeg og heiste på skuldrene. "Bare noen kompiser?" spurte hun og snudde seg mot meg. "Ja?" "Og hva heter disse såkalte kompisene dine da?" spurte hun og så mot meg. "Hvorfor spør du så mye?"spurte jeg og så henne i øynene. "Har jeg ikke lov til å være nysgjerrig," spurte hun og tok en hånd fornærmet på brystet. "Nei, det har du ikke," sa jeg og smilte. "Men seriøst, hvem er de? Går du på skolen med dem?" spurte hun meg alvorlig. "Ja, de går på skolen min og du trenger ikke å vite alt om meg!" svarte jeg irritert før jeg gikk ut av rommet. "Det er snart middag!" hørte jeg hun rope bak meg. "Jeg er ikke sulten lenger!" ropte jeg irritert og gikk til rommet mitt. Hvorfor skal hun vite alt? Vite hvor jeg er til enhver tid, hvem jeg er med og alt! Jeg skiftet til pysjamas og la meg ned i senga. 

Det banket på døren. Jeg ignorerte det og fortsatte på tegningen. Døra åpnet seg og Ophelie stakk hodet inn. "Jeg beklager hvis du tok det fornærmende, men jeg er bare nysgjerrig. Jeg vil gjerne vite hvem du henger med og hva dere har funnet på. Jeg er bare redd for deg. Jeg vil bare ikke at det skal skje igjen at du kommer jeg helt full," sa hun og så på meg. "Jeg har tross alt ansvaret for deg nå, og det hadde vært lettere hvis du samarbeider litt med meg." "Hvis det er navnene du vil ha på dem så er det Ajax, Diesel og Cameron. Fornøyd?" spurte jeg og så på hun. "Ja," sa hun og smilte litt mot meg. Hun kom inn og satte seg på sengekanten. "Hva er det du tegner," spurte hun og så mot blokka. "Bare noe jeg har på hjernen," sa jeg og tygget litt på tunga for å konsentrere meg litt mer. 

**********

Ayo! Everybody say Ayo.... Lenge siden sist! Hadde eat, glemt ut wp litt hehe. Meen noen kjære minnet meg på det så fikk opp skrivegleden igjen <3