Jegerne

2

Julies liv hadde spunnet ut av kontroll da hun var 14 år. Det begynte med at Bente, den blonde kassadama på Esso, ble gravid. Først da hun var 5 månder på vei, ble det kjent hvem om var faren til barnet, og dermed flyttet Julie, storesøster Frida og moren til byen. - Han kan beholde huset! ropte moren mens hun slepte børeposer og kofferter ut i bilen. -Eller selge det hvis han ikke har råd, for jeg skal sørge for at han må betale. Men jeg blir ikke her en dag lenger, her hvor alle vet han foretrekker henne framfor meg. - Men mamma, jeg vil ikke flytte, sa Julie. Hun satt på sengen sin og knuget om en tøyhest. - Hva med skolen og vennene mine? Hva med Star? Dere sa jeg kunne kjøpe henne etter konfirmasjonen?! - Blås i den dumme hesten! Har du ikke fått med deg hva faren din har gjort? Hele bygda ler av meg. Og dermed var alle Julies fremtidsplaner knust.

Julie møtte Henrik da hun var 15 år. Han var en hamskifter og hadde kunnskap om reising til andre verdener. Fra det øyeblikket hun så han forvandle seg til ulv - en ulv som kunne snakke og tenke, og som dermed kombinerte menneskelig intelligens med dyrets krefter og sanser - var det å bli i hamskifter det eneste Julie ville. Ønske ble oppfylt få måneder senere da hun var på planeten Labria fikk evnen til å forvandle seg til en svart panter.

Det hadde fort gått opp for Henrik og Julie at å reise til andre verdener var en livsfarlig hobby. Steinsirklene de brukte som portaler, var ikke alltid pålitelig, dessuten var det mange intelligente skapninger der ute, og mange som prøvde å fange uvitende reisende. Det hadde vert 3 av dem. Henrik, kusinen hans, Emma, og Julie. Nå var det bare Julie og Henrik igjen. Emma var blitt igjen der ute. Men det Julie ikke hadde forstått før hun ble hamskifter, var hvor mye det forvandlet livet. Det var umulig å leve normalt etterpå. Dyrenaturen lå alltid og lurte i bakhodet, trangen til å ta på dyreham var så sterk at Julie noen ganger våknet våknet midt i en drøm om natten og fant seg selv i panterskikkelse. Hun torde ikke å overnatte hos noen hvis hun ikke kunne sove alene og låse døra. Det var ingen tvil om at det var fordeler med dyrehammen, og etter epioden på kirkegården var Julie overbevist om at hun ville ha blitt voldtatt eller vært død uten den, men det var vanskelig å være annerledes, og hun følte seg forferdelig ensom. Henrik var den eneste som viste hva hun virkelig var, men forholdet til Henrik var dessverre komplisert.

- Du lovte meg at jeg skulle få nytt tapet på rommet mitt, sa Julie en lørdag formiddag mens hun lagde eggerøre til frokost. Det var et par uker etter hendelsen på kirkegården. Moren satt ved kjøkkenbordet med kaffekoppen. Frida var på jobb på McDonald's. - Herregud, så vondt jeg har i i hodet, sa moren og støttet pannen i hendene. Julie var fristet til å påpeke at det sannsynligvis hadde noe å gjøre med hvor sent hun kom hjem fra baren natten før og hvor mye hun hadde drukket, men hun trengte å ha moren i godt humør, så hun bet seg i leppa og rørte i eggene. Stekepanna var tynn og bulkete i bunnen, og det var helt umulig å hindre eggerøra i å svi seg. Julie rørte hardere.

- Du sa at vi skulle pusse opp romme mitt til våren. - Det var før den jævla bilen konka ut, påpekte moren, - Jeg får ikke annet enn småpenger av faren din, og NAV gir meg knapt nok til maten. Jeg har ikke råd til både å fikse rommet ditt og betale bilen. Julie hadde lyst til å si at hun bare kunne selge bilen, for hun hadde ikke noen jobb likevel, så hun kunne vel ta bussen som Julie og Frida, men igjen bet hun ordene i seg.

- Skal du ut med Steinar igjen i dag? spurte hun i stedet. Steinar var morens nye kjæreste, hadde vært det i snart 3 uker. Før hadde det vært Martin, og før Martin Ivar. Moren skrapte åndsfraværende på en størknet syltetøyflekk på bordet. - Ja, og det minner meg på at vi skal på tur med danskebåten neste helg, så da må du og Frida klare dere selv. Julie fant frem brødskiver og fordelte eggerøra på to tallerkener. Moren tok imot den ene, men sa ikke takk.  

- Skal bli godt å komme seg vekk herfra, sa hun bare. -Helvetes høl, denne blokka. Han ordnet seg bedre, faren din. Beholdt huset og alt, og nå sitter han der med ny dame og en ny unge og lever livet.  Julie hadde satt seg ned for å spise, men nå klarte hun ikke å holde seg mer. - Men pappa jobber. - Jobber? braste det ut av moren. -Jeg pleide også å jobbe...før, tjente mer penger enn ham da jeg var på møbelfabrikken. Julie mistet appetitten helt. Hun grep tallerkenen og kastet frokosten i søpla. - Jeg går ut, sa hun halvkvalt. På vei ut av kjøkkenet snublet hun i en pose med tomme ølflasker og holdt på å falle. Hun rev til seg jakka si og løp ut. Bare minutter senere var hun halvveis til bussholdeplassen.