Im not sure

126 7 0
                                    

Håper dere likte det forrige kapittelet det var ikke langt men jeg syntes det var ganske bra plizz stem takk:):):)

Dina p.o.v

" wow" var alt jeg greide å si, jeg var sjokkert men veldig lykkelig samtidig. " It was to much I knew it , im sorry" han så på meg og reiste seg opp. " No please dont leave" tårer veltet opp i øynene mine men jeg reiste meg opp og tok hånden hans. "Dont apologize i...i....i lo..ve you" jeg begynte å gråte og falt sammen i sanden, Niall satt seg ned ved siden av meg. " You love me?" hvisket Niall som hadde tårer rennene nedover kinnene sine, jeg så opp på han å nikket.

"Dont you like me anymore now?" kanskje jeg ikke burde sagt at jeg elsket han men jeg gjør det.

Han tok armene rundt meg og dro meg inntil han " I dont like you, I love you". Vi satt sånn en stund å nøt øyeblikket men etter en stund måtte vi tenke på og gå tilbake. " we should probably get back" vi reiste oss opp og begynte å gå bortover, " I love you Dina" , "I love you too Niall".

Når vi kom bort til de andre kunne jeg ikke stoppe å smile, men Brita og Liam var ikke der. "Where is Brita and Liam", guttene pekte mot bussen. Vi satt å snakket en stund men ble enig om å slukke bålet og heller se en film i bussen.

"Im just gonna change" sa jeg kysset Niall lett på leppene og gikk in ved køyene. Når jeg skulle til å gå hørte jeg fnising og andre rare lyder fra køya til Harry. "Hel....omg gross!", der i køya til Harry lå Liam og Brita (De gjorde ikke det ekle assa) og kline.

"I...I" stammet Brita, "du trenger ikke å forklare men du vet at dette er Harrys køye". "HVA, omg Liam did you know this was Harrys bunk!". "Thanks Dina" sa Liam sarkastisk, "anytime!" svarte jeg og gikk ut til de andre som så på meg med rare blikk.

"Harry I think you have to change your sheets", han så på meg med et sjokkert og irritert blikk før han fort reiste seg opp og gikk mot køyene. " WTF Liam gross, dont tell me you...!", "Noo" hørte jeg Brita rope før alle som satt å hørte på begynte og le hysterisk.

Neste dag

Brita hadde nektet å komme ut av køya si, så jeg måtte komme med frokost og middag til henne. "Jeg er sulten Dina!", "så gå og hent mat selv da". Jeg syntes synd på Brita men hun måtte ut en eller annen gang.

"OK, er de andre der?", "nei de er fortsatt ute på guttetur eller hva de kalte det".

"Jeg er så flau, hvordan kunne jeg være så dum" Brita slo hode mot kjøleskapet. "And then she jumped at me.....", "hello Brita, long time no see". Britas forskrekkete blikk når Niall og Harry kom inn i bussen fikk meg til å sette maten i halsen. Jeg hostet og hostet men det funket ikke, Niall så meg og kom bort og hjalp meg. "thanks" sa jeg fort å gikk mot sofaen. Niall satt seg beskymret ned ved siden av meg, "whats up with you,Dina?", "nothing I.Am.Fine!"

Alltid-one direction fanfictionWhere stories live. Discover now