Alltid-one direction fanfiction

Why?

"Your not fine,please tell me whats wrong","its nothing". jeg reiste meg opp å gikk mot køya mi.

"What is it?" Niall hadde fulgt meg til køya å sto nedenfor mens jeg satt helt stille å så i bakken.

"Im leaving tomorrow, back to school", "what!". Jeg fikk vite igår at jeg måtte hjem å ta eksamen får å fullføre videregående. "It school, I have too!", "but what about us and all the others!".

Jeg hoppet ned fra køya sånn at jeg sto foran Niall. "Brita is coming home after the tour, but I have to leave or I will fale!". "No, please dont,dont", jeg tok tak i hånden hans å sa "This has been the best time of my life but its over, we both knew it had to come to an end sometime". Jeg var helt gråte kvalt, og det knuste meg å si disse ordene, men det var det beste får begge.

"I love you so much, please know that havent changst i still feel the same!"

Niall p.o.v

When I heard that Dina had to leave I wanted to say she couldnt leave, but I knew if I asked her she would stay.

Dina p.o.v

Jeg greide ikke stå her å se Niall som satt å grått på sofaen, fordi han ville ikke gråte foran meg. Men jeg viste at jeg hadde gjort det verre hvis jeg prøvde å trøste han.

Så isteden for å dra imorgen tok jeg kofferten min som jeg pakket ferdig igår. Jeg gikk mot døren men en sterk hånd tok tak rundt håndleddet mitt. Jeg så opp på Niall og presset tårene tilbake når jeg så de røde, tårevåte øynene hans.

Han hadde tenkt til å si noe men lukket munnen uten et ord, og slapp håndleddet mitt. Jeg ville si hade men hvis jeg åpnet munnen ville jeg begynt å gråte, så jeg bare nikket og smilte og trillet kofferten bak meg ut bus døra.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hei, bare så dere vet det denne historien er langt fra ferdig hvis noen lurte takk for at dere leser boken plizz følg og lik boken hvis dere vil:):)