"- nei, det gjør han ikke. Han solgte huset til meg og mamma, så nå bor vi der! Sa hun.
-Oh, så kult! Utbrøt jeg av glede"
~~~~
Vi gikk inn døra til huset hennes.
- Hei, hører vi en dame rope, det er antageligvis mammaen hennes. Hun kommer til gangen der vi er og tar av oss skoene våres.
- hei, sier jeg og Amalie nesten i kor.
- hvem er dette? Spurte hun Helene om mens hun smilte.
- Det er ei jente jeg traff på på stranda.
- oja, så koselig at du allerede har fått deg en venn her! Sa hun smilende. - jeg heter Katrine, sa hun å strekte en arm mot meg.
- Malin, sa jeg og håndhilste henne.
---
Jeg og Amalie gikk opp på rommet hennes, det var et stort vindu der, akkurat som mitt, også var det en skeivepult, en stor seng, et speil og et stort skap.
- fint rom! Sa jeg.
- oh, takk, sa hun og lo. Jeg bare smilte til henne.
Jeg gikk bort til vinduet hennes og så på utsikten som var der. Husene våres var sånn cirka fire meter unna hverandre ifølge mitt øyemål. Jeg begynte å studere inn vinduet på rommet som var rett ovenfor Amalie sitt, jeg la merke til at der var mitt rom. Jeg fikk store øyne og smilte.
- hva er det? Sa Amalie og stilte seg ved siden av meg og lo.
- det er mitt rom! Sa jeg å pekte inn vinduet til rommet mitt.
- seriøst?! Alt blir bare bedre og bedre jo! Sa hun og lo enda mer. Jeg lo med.
---
- oi, klokka er ni, jeg tror jeg må dra hjem jeg, sa jeg og smilte skjevt. -men jeg vil ikke dra hjem, sa jeg litt etterpå og lo litt.
- kanskje du kan sove her? Sa Helene etter litt tenking.
- Jaa! Sa jeg høyt. - Gi meg nummeret ditt da, så drar jeg hjem og spørr om jeg får lov og om jeg får lov sender jeg deg en melding også kommer jeg tilbake med tingene jeg trenger, okei?
- javel, svarte hun.
- eller, nei. Du kan bare åpne vinduet ditt så skriker jeg svaret til deg, haha! Men jeg vil fortsatt ha nummeret ditt! Sa jeg fort med litt latter i stemmen.
- haha, okei, svarte hun.
~~~~
Mer?
