"Jeg snudde hodet mitt forsiktig og festet blikket mitt i dems, først på han ene så på han andre. Det var to gutter. Jeg la merke til at de hadde sittet i sofaen og sett på meg og Amalie, for de begge så allerede på meg. Smilet mitt gikk fort over til et seriøst blikk med store øyne og en åpen munn."
~~~~~~~~~
Det var selveste Isac Elliot og Lasse Lipponen, danseren til Isac, som satt i sofaen! Hva skulle jeg gjøre nå?! Jeg bare sto der og så ut som en tulling.. Etterhvert begynte Isac og smile til meg.
- hei! Sa han plutselig.
- ehh, h-he-ei, stammet jeg og smilte et veldig merkelig smil.
- unnskyld for at jeg ikke sa noe til deg, Malin, men jeg hadde faktisk glemt at de skulle komme på besøk i dag, men om de er her skader vel ikke det deg? For du er vel en fan eller en ellioteer? Spurte hun meg om og smilte lurt. Jeg så først på Amalie med store øyne også så jeg tilbake på Isac og Lasse.
- det vet du at jeg er, sa jeg og ble enda flauere enn jeg var.
- jeg er sulten, skal vi gå å spise noe? Spurte Amalie oss om. Jeg nikket.
- Jeg er ikke sulten, sa Lasse.
- ikke jeg heller, sa Isac.
- okei, vi går ihvertfall å spiser, sa Amalie.
Jeg og Amalie begynte å gå mot kjøkkenet, faen, Lasse og Isac fulgte etter oss.. Kunne ikke de bare bli igjen i stua? Jeg var flau nok ifra før..
Amalie gikk til et skap for å se etter noe å spise mens Isac og Lasse satte deg ned på samme side av et bord.. Typisk, nå måtte jeg sitte ovenfor en av dem også..
- vil du ha cornflakes, Malin? Sa plutselig Amalie midt oppi all tenkingen min.
- åh, eh, ja takk! Sa jeg og smilte et fake smil til henne. Hun så på meg, ristet på hodet og fortsetta videre med maten.
---
Amalie gikk bort til bordet med en skål i hver hånd. Hun satte den ene skåla foran Lasse og den andre foran Isac. Hun satte seg selvfølgelig ovenfor Lasse, så jeg måtte sitte ovenfor Isac.. ikke at det var noe ille, men jeg blir alt for fort flau..
Jeg satte meg ned i stolen som var ovenfor Isac. Jeg så bare ned i maten min hele tiden, jeg turte ikke se på noen av de andre.
---
Nå hadde vi spist litt, så jeg tok armene mine ned på fanget.
Alle de andre hadde snakket sammen bortsett fra meg. Jeg hadde bare fått noen sånne små spørsmål ifra Amalie, ikke noe mer.
Når jeg skulle ta hånden min opp ifra fanget for å spise mer, så klarte jeg å dytte i skåla, så den veltet, og alt jeg hadde igjen rant ut og rett mot Isac!
- ååh, er det mulig?! Utbrøt Isac mens han reiste deg fort opp fra stolen og så ned på klærene sine som det var masse melk på..
- oi! Det er klut der borte! Sa Amalie fort. Jeg bare satt der og så helt forskrekka ut, mens Lasse lo litt.
- unnskyld! Ropte jeg ut og løp opp på rommet til Amalie. Jeg heiv meg ned i madrassen jeg hadde sovet i og begravde hodet mitt langt ned i puta. Jeg har alltid vært sånn at jeg har vært skikkelig klønete når det gjelder gutter og kleinhet.
~~~~~
Hahahaha! Mer? x]
