•Kappittel 7•

34 1 1
                                    

"- unnskyld! Ropte jeg ut og løp opp på rommet til Amalie. Jeg heiv meg ned i madrassen jeg hadde sovet i og begravde hodet mitt langt ned i puta. Jeg har alltid vært sånn at jeg har vært skikkelig klønete når det gjelder gutter og kleinhet."

~~~~~

Jeg bare lå og gråt i puta. Jeg skal alltid være så følsom på alt..

Etterhvert hørte jeg noen som gikk opp trappa.

---

Noen banket på døra.

- hade, sa jeg i puta.

Jeg skjønte at det var Amalie. Hun bare åpnet døra og gikk inn selv om jeg sa "hade", så frekt av henne.

- Jeg sa, hade! Ropte jeg ut, men ikke så høyt, for jeg ropte det i puta.

Amalie kom bare nærmere og nærmere meg, hun hadde ikke sagt et ord. Hun satte seg på sengekanten ved siden av meg. Det gikk en stund med stillhet. Også begynte hun og stryke meg på ryggen, så jeg tok opp hodet ifra puta og satte meg opp i senga.

Når jeg så hvem som faktisk satt ved siden av meg skvatt jeg så fælt så jeg dunka hodet mitt i veggen. Det var Isac.

- åh unnskyld, det var ikke meningen å skremme deg! Sa han trøstende. Heldigvis gjorde det ikke vondt når jeg fikk hodet i veggen.

- det går bra, svarte jeg og tok meg på hodet.

Jeg prøvde å få bort alle tårene jeg hadde i ansiktet, jeg så sikkert ut som et monster.. Isac bare så på meg, og jeg så på han. Etterhvert begynte han å lene seg mot meg, det første jeg tenkte var, "hva faen skjer nå?", mens jeg egentlig skjønte det.. Han lukket øynene og jeg lukket mine etter han. Jeg skjente pusten hans i ansiktet, og i det øyeblikket kom det noen brasende inn..

~~~~

Liten del, men jeg liker å lage en spennende slutt og det passa så bra inn der.

Noen ganger blir delene lange og andre ganger blir de korte.

Akkurat nå er jeg på hytta så jeg får ikke oppdatert så mye, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Spesielt om kveldene

Men det er ikke så mange som leser historien akkurat, jeg tror det er 2 personer..😂

MalinDonde viven las historias. Descúbrelo ahora