"- eller, nei. Du kan bare åpne vinduet ditt så skriker jeg svaret til deg, haha! Men jeg vil fortsatt ha nummeret ditt! Sa jeg fort med litt latter i stemmen.
- haha, okei, svarte hun."
~~~~~
Jeg spurte mamma om det var greit, hun svarte ja, så jeg løp opp på rommet mitt, åpnet vinduet og ropte til Amalie at jeg fikk lov.
- Bra! Ropte hun tilbake og gliste stort.
- du fikk vel lov av mammaen din du? Spurte jeg.
- jaja!
- okei! Ropte jeg tilbake
Jeg løp rundt i huset som en høne og pakket fort.
---
Jeg bare åpnet døren hos Amalie, satt fra meg skoene mine i gangen og løp opp på rommet hennes.
- heeii! Små ropte jeg til henne når jeg kom inn på rommet.
- halloo! Sa hun tilbake. - skal vi se på film?
- jaaaa! Svarte jeg og satt ifra meg bagen på gulvet og satt meg i senga hennes.
- hvilken vil du se da?
- det spiller egentlig ingen rolle, bare vi ikke skal se en skrekkfilm, svarte jeg med litt latter i stemmen.
- okei. hva med denne? Sa hun og strakte fram en film. Det var twilight 2.
- ja! Den er det lenge siden jeg har sett! Svarte jeg.
- okei, da tar vi den, sa hun mens hun gjorde klart filmen.
--- *morningen dagen etter*
Jeg våknet av at jeg fikk sola i ansiktet ifra vinduet. Jeg strakk litt på meg.
- God morgen, Amalie, sa jeg med en trøtt stemme. Jeg fikk ikke svar, så jeg tenkte at hun sov, så jeg tok opp mobilen min og så på klokka. Den var 11.45.
Jeg hørte noen begynte å snakke nede, jeg tenkte at det bare var mammaen til Amalie helt til jeg kom på at Amalie sa at hun skulle tidlig på den nye jobben i dag.
Jeg satte meg opp i madrassen jeg lå i og så opp i senga til Amalie, men hun var ikke der, så jeg satte på meg noen klær jeg hadde med meg og gikk ut av rommet og forsiktig ned trappa, så ingen skulle høre meg. Når jeg kom ned listet jeg meg bortover en gang, jeg hørte stemmene bare høyere og høyere, jeg så en dør, og jeg tror det er stua dems, for jeg har vært i dette huset før og da var det ihvertfall en stue der.
Døra var så vidt åpen, jeg kunne høre Amalie sin stemme og en eller annen annen stemme, det var en gutte stemme. Plutselig hørte jeg enda en gutte stemme, når jeg hadde stått og lyttet en stund. Begge stemmene virket veldig kjente. Til slutt bestemte jeg meg for å gå inn som om jeg akkurat hadde kommet ned. Jeg pustet dypt inn før jeg gjorde det. Jeg åpnet døra forsiktig mens jeg gikk innover, men jeg klarte ikke gå så langt før jeg selvfølgelig snublet i dørkarmen.. Håret mitt fløy til alle kanter og jeg så sikkert ut som en full dame. Jeg bare lå der og begravde hodet mitt ned i gulvet..
- Malin! Ropte Amalie og det hørtes ut som at hun kom løpende mot meg. Og det gjorde hun. -går det bra med deg? Sa hun høyt og satte seg på huk ved siden av meg.
Jeg nølte litt. -jaa, sa jeg og tok opp hodet mitt fra gulvet og så på Amalie. Hun smilte til meg. Jeg bare ga henne et alvorlig blikk. Jeg ville ikke engang se på de som var her, det ville bare vært enda flauere.. Helene reiste seg.
- kom nå, sa hun og strakte en hånd mot meg. Jeg tok den og hun hjalp meg opp.
-takk, Amalie, sa jeg og smilte til henne. Jeg turte ikke fjerne blikket mitt fra henne, så jeg stirret på henne hele tiden. Hun så bare rart på meg tilbake. Etterhvert bestemte jeg meg for å se på de andre som var i rommet. Jeg snudde hodet mitt forsiktig og festet blikket mitt i dems, først på han ene så på han andre. Det var to gutter. Jeg la merke til at de hadde sittet i sofaen og sett på meg og Amalie, for de begge så tilbake på meg. Smilet mitt gikk fort over til et seriøst blikk med store øyne og en åpen munn.
~~~~~~~~
Hvem tror dere dette er?
Mer?:))
