•Kappittel 17•

24 0 0
                                    

"Jeg åpnet døren og vi gikk inn. I det vi kom inn i gangen kom jeg på mamma.. Jeg hadde sagt at jeg skulle være med Amalie! Et kvarter etterpå kommer jeg hjem med Isac!?

- hallo! Ropte mamma, jeg hørte hun kom gående mot gangen.. Fader..

- hei, sa jeg tilbake."

---

Mamma var kommet til gangen.. "Ikke gjør noe flaut nå mamma ikke gjør noe flaut nå!", tenkte jeg hele tiden. Mamma så først på meg også på Isac.

- Amalie da? Skulle ikke du være med Amalie? Spurte mamma. Akkurat det jeg frykta.. Hun er så blond noen ganger.

- mamma, kan du gå? Vær så snill? Spurte jeg surt.

- javel, javel, javel! forresten jeg er Stine, sa hun å strakte en arm mot Isac.. Åhåå!

- Isac, sa han og håndhilste mamma.

- nei vent nå litt, er du Isac Elliot? Sa hun overrasket og smilte til han. Isac nikket og smilte tilbake til hun.

- mammaa? Sa jeg surt.

- okei da, sa hun tullete å gikk.

- endelig, sa jeg lavt.

- så du skulle være med Amalie du ja, sa Isac og lo en digg latter..

- slutt, sa jeg og dyttet litt i skulderen hans. Han fortsetta og le litt. Uff, så flaut.. Jeg tror jeg rødmet også..

Når vi hadde tatt av oss skoene og jakkene våres gikk vi opp på rommet mitt. Hva skulle vi gjøre egentlig? Jeg hadde ingen anelse!

Jeg gikk inn på rommet, Isac gikk etter meg, han lukket også døra.

-ehh, Isac? sa jeg og snudde meg. Jeg fikk nesten ikke tenkt meg om før han kysset meg.

~~~~~~~

Hehe, mer?😂

MalinOpowieści tętniące życiem. Odkryj je teraz