"- om fem minutter skal du dra til Isac og ta han med hit, og hvis du ikke gjør det innen i morgen, så skal vi sørge for at du er død da. Okei?! Sa hun strengt. Jeg nikket forsiktig og redd med hodet. Hva skulle de gjøre med Isac?"
~~~
Nå var tiden inne, jeg skulle hente Isac, Isac Elliot..
Jeg hadde fått en tynn, slitt og hullete genser ifra Kristine. Den kunne jeg bare bruke til jeg kom tilbake, skjønner ikke meninga hennes..
Kristine åpnet døren, så jeg kunne gå ut av huset og hente Isac..
- Husk hva jeg sa til deg nå da! Sa hun med en ekkel stemme. Jeg gikk bare videre som ol jeg ikke hørte hva hun sa.
---
Jeg var endelig kommet fram til huset til Isac. Jeg hadde knapt med tid, så jeg bestemte meg for å bare hoppe i det.
"Ding dong", jeg ringte på døren. Det var Linda (mammaen til Isac) som åpnet den.
- hei, hvem er du? Spurte hun og smilte fint til meg.
- hei, jeg er Malin, en venn av Isac, svarte jeg og smilte tilbake.
- åja! Jeg regner med at du kom hit for å besøke han, og han er på rommet sitt opp den trappen der og første rommet til høyre, sa hun.
- okei, takk! smilte jeg til henne.
Jeg tok av meg skoene mine og gikk opp trappa. jeg så med engang den første døra til venstre.
Jeg kunne ikke gjøre dette mot Isac..
Jeg banket på døren hans..
- kom inn, sa den digge stemmen hans. Jeg ventet litt med å gå inn, til slutt kunne jeg ikke vente mer, så jeg åpnet døren, gikk inn i rommet og lukket den igjen.
Isac satt i senga og dreiv med mobilen sin.
Når han så at det var meg reiste han seg opp av senga.
Vi så på hverandre en stund helt til jeg ikke holdt ut lengre. Jeg begynte å gråte, så jeg løp til Isac og ga han en lang stor klem. Han klemte tilbake.
- hvor har du vært? sa han i klemmen. Når han sa det begynte jeg å gråte enda mer så han klemte meg hardere. Til slutt slapp han meg og satte seg ned i senga igjen.
- sett deg, sa han. Jeg satte meg ned ved siden av han.
- du kan fortelle meg alt! Det er trygt hos meg, sa han med en rolig stemme og så meg dypt inn i øynene mine.
Jeg var stille en stund, helt til jeg begynte å snakke. Jeg fortalte han alt som hadde skjedd, til og med det med genseren.
- fy faen, sa han surt. -vi må fortelle dette til politiet, Malin, dette er alvorlig! Sa han.
- ja, men du sa at det var trygt hos deg, svarte jeg trist.
- jo, det er det, men vil du ikke at vi skal si det til politiet?
- jo, jeg vil det men jeg vil bare vite at jeg kan stole på deg, så jeg. Han smilte til meg.
- Vil du låne en genser forresten? Spurte han.
- Ja, om jeg kan det så, sa jeg mens jeg så på den slitte ødelagte genseren jeg hadde på meg.
Isac gikk bort til klesskapet sitt og begynte å lete etter en genser.
- hva med denne? Sa han og holdte opp en grå hettegenser.
- ååh, ja, svarte jeg. Han heiv den bort til meg. -takk, Isac, sa jeg.
- det er ikke noe å takke meg for, sa han og smilte til meg. Jeg smilte tilbake.
Mens Isac ryddet i skapet, så prøvde jeg å skifte på rekord tid før han snudde seg.
Jeg fikk tatt av den slitte genseren, men da lukket han klesskapet og snudde seg...
- unnskyld! Sa han og snudde seg tilbake. Jeg måtte le litt, men det var egentlig utrolig flaut..
- sånn, nå er det klart, sa jeg når jeg hadde satt på meg hettegenseren jeg fikk låne av han.
~~~~
Orker ikke skrive mer, skal legge meg, natta❤️
Er det noen som har tips til hva jeg kan skrive videre eller hva jeg burde endre på? Om dere har, så gjerne kommenter det❤️
