Hun har ikke godt av å vite hva som foregår. Det har gått en måned og vi har flyttet tolv ganger. De kommer på sporet av oss hver gang.
Etter hva som hendte med Colette Brower. Megans mor, min kone. Jeg kan ikke la dem få henne. Megan fortjener bedre. Hun fortjener en vanlig barndom. Jeg vet at det er umulig, men jeg kan prøve hindre dem i å ta henne. Hindre dem i å torturere barnet mitt med forskjellige forsøk og eksperimenter. Herregud hun er bare et barn.
Vi blir fattigere og fattigere og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke la dem ta henne. Det vil ødelegge henne. Megan er alt jeg har.
Jeg stanser bilen utenfor en stor blokk. Her er vi trygge i minst en uke. Men nå har jeg ikke mere penger. Om vi blir nødt å flykte igjen drar vi til bestemoren. Jeg vet at det er farlig, men vi har ingen andre steder å gå.
Leiligheten var ikke stor. Et soverom med to senger og et til kjøkken/stue. Til sist var det et gammelt og rustent bad. Tapeten flasset og fargen var blek. Det duftet myggel fra kjøleskapet og støvet var overalt.
Megan satt seg lykkelig ned ved bordet. I den ene hånden hadde hun boken og blyanten. I den andre hadde hun Teddy. Leiligheten var ikke stort å skryte av, men vi var sammen. Vi hadde hverandre.
CZYTASZ
ILDJENTA
FantasyVær nøye hva du sier, Ikke minst med hva du gjør For plutselig har du gjort no ', Du slettes ikke bør Med ett er egget lagt Slik DU bare kan En liten ild er alt som skal til, For å sette en skog i brann Dikt av Trond Rudsli
