Ettersom dagene gikk var vi nødt til å skaffe penger. Jeg kan ikke få meg jobb, da ville de finne oss. Derfor gjør jeg noe en far aldri skal gjøre og drar med meg datteren min på åtte år. Jeg er en forferdelig far.
Klokken ni om kvelden går vi ned Oxford Street midt i London. Vi finner en rekke røde telefonkiosker. Vi har gjort dette før. Jeg stiller meg forran en telefonkiosk vendt mot kameraet på bygningen på andre siden av fortauet. Hetten min er under nesa og jeg begynner å fikle i lommene.
Megan gjør som plalagt. Hun stikker den tynne jernstangen inn mellom lokket og veggen på telefonkiosken, mens hun later som om hun snakker i telefonen. Så fyller hun lommene sine med små mynt og legger på. Dermed gir hun meg tegnet for at hun er ferdig. jeg trasker videre og venter på henne ved en butikk.
Hun stjeler og hun er ikke fylt ti en gang. Går det an å bli en værre forelder?
Vi gjør det samme med tre telefonkiosker. Mens vi tar den fjerde kommer en mann ut av bygget. Han gransker oss i mørket før han tramper mot meg. Jeg får panikk. Megan begynner å pipe i telefonkiosken.
«Megan, alt skal gå bra! Alt er helt fint, jeg skal bare snakke med denne mannen. Ro deg ned og tell til ti» prøver jeg. Hun må for all del ikke opphisse seg.
Jeg snur meg mot mannen og møter en knyttneve som slenger meg i bakken. «TYV!» roper mannen og sparker meg hardt i låret. «Ikke rør meg! Visst du vil leve så rører du meg ikke igjen!» roper jeg av fortvilelse.
YOU ARE READING
ILDJENTA
FantasyVær nøye hva du sier, Ikke minst med hva du gjør For plutselig har du gjort no ', Du slettes ikke bør Med ett er egget lagt Slik DU bare kan En liten ild er alt som skal til, For å sette en skog i brann Dikt av Trond Rudsli
