Kapittel 6 - Megan

232 19 2
                                    

Ilden jeg selv har tent klebret seg rundt meg. Rommet var fult av røyk og jeg kunne så vidt se. Nå er det slutt, tenkte jeg. Aldri mer får jeg flytte med pappa Charlie.

Jeg ventet. Jeg fikk ikke vondt. Flammene svevde rundt meg. Uten å skade meg. Og så kunne jeg se alt klart og tydelig. Jeg pekte på mannen i hvit frakk og pustet med magen.

Det var rart. Galningen ropte triumferende og klappet i hendene. Jeg ble litt flau. Her stod jeg og pekte på han med flammer. Og han var frekk nok til å le.

Så lukket jeg øynene ved å sende varme stråler gjennom armen. En ildkule slenges mot galningen. Han sluttet med ett å le. Jeg hadde truffet veggen ved siden av dem. Så sendte jeg to til. Rommet brakte.

Jeg løpte mot pappa Charlie som måpte etter meg. Flammene slukket fort og vi flyktet gjennom vinduet.

ILDJENTAOpowieści tętniące życiem. Odkryj je teraz