Eksamen gikk bra, jeg overlevde, Thomas også. Faktisk gikk det ganske bra.
Og gjett hva. Jeg fikk faktisk creds for hans suksess.
Jeg fikk noe mer også. Jeg fikk lov å henge med de kule. Plutselig visste jeg hva som skjedde på festene, fordi for en gangs skyld var jeg der og kunne bevitne ting. Dessverre visste ikke mange navnet mitt, men de visste russenavnet mitt og kalte meg derfor bare det. Så for de fleste på min alder så het jeg «Skolelyset» i hele mai og juni.
At jeg var et skolelys var det eneste de visste om meg, og derfor fikk jeg det navnet. De visste ikke at jeg er god til å svømme, eller at jeg hater triste filmer, at jeg liker rock, ønsker å kjøre opp til lett motorsykkel, eller at jeg er alenebarn. Ingen har tatt seg tid til å finne ut dette. Bortsett fra to personer: Katrine og Thomas.
Thomas viste seg å være både kul og snill. Små og enkle spørsmål kom innimellom all historieøving. Hvor mange søsken jeg har, hvilken musikk jeg liker, hvilken mat jeg elsker og hvilken mat jeg hater. Det siste brukte han da han skulle takke meg for suksessen. Min favorittmat laget av (i det øyeblikket i hvert fall) min favoritt gutt.
For en klisje. Det kunne vært hentet ut av en amerikansk High School film. Kul gutt bruker skoleflink jente og faller for henne. Selvfølgelig faller hun for han også, han er jo tross alt en av de kule.
I ettertid vet jeg egentlig ikke hva det var. Det eneste jeg vet er at sakte, men sikkert, krøp han innunder huden min, stjal hjertet mitt bit for bit og slo rot der.
Det hele varte ikke lenge, men det var en de beste somrene i mitt liv. Å være ung, fri og lykkelig. En drøm som til slutt gikk i knas på samme tid som sommer gikk over til høst. Med blomstene som blomstret, blomstret kjærligheten, og med blomstene som visnet, visnet kjærligheten.
Kjærligheten var som en sesong som kom og gikk. Som en trend. En motetrend. Sommermote. En dag var den in og en dag var den ute.
