«Her, ta litt mer papir.» sier Katrine og rekker meg pakken med papirlommetørklær.
Jeg tar snufsende imot pakken og snyter meg. Hvordan kan noen gutter si at jenter er søte når de gråter?
De fleste jenter som gråter er totale vrak. De ser ut som mishandlede pandaer, og høres ut som ulende tåkelurer. Gråt er ikke søtt. Gråt er stygt. Kun tårer av glede kan kalles fint, men de eksisterer ikke i min verden, de er bare på film.
Hvorfor sa jeg ja til å se en slik film? Trist og full av følelser som bare slår innover meg som en gigantisk flodbølge. Selvfølgelig var det ikke nok at faren hennes døde, hunden hennes måtte også dø, og jeg måtte se på det. Bare tanken på den søte, snille hunden som så brått døde får meg til å ule enda litt høyere. Jeg er for glad i dyr, spesielt hunder, til å skulle se slike filmer.
Jeg ser snufsende bort på Katrine, hun er også glad i dyr og liker ikke triste filmer, men hun har ikke den tendensen til å være et vrak. Hun ser mer ut som en Hollywood-stjerne når hun gråter. Like pen som når hun er blid. Hvordan det går an skjønner jeg ikke, men noen må jo være vakker i verden.
Når vi er russ så kommer russenavnet hennes sikkert til å bli Marilyn Monroe. Hun er blond, vakker, formfull og bruker rød leppestift. Akkurat som Marilyn. Er det rart alle gutta vil ha henne? Jeg komplimenterer sikkert henne bare ved å være nær. Min tilstedeværelse, utstråling og utseende skremmer nok alle gutter til Blokksberg.
Alle. Unntatt én.
