Ulvespor i snøen[#Wattys2016]

Kap. 1

Det var vinter på det værste, rene uværet der ute.

Jeg satt i vinduet og betraktet de hundre tusen snøflakene som ble slengt rundt av vinden.

Plutselig åpner døra seg med et smell og jeg skvetter til. Vinden ulte høyt og trengte seg inn i det varme huset mitt.

Pappa kom inn. Han hostet og harket.

Han henger jakken sin på en knagg. Snøflakene ligger godt og slapper av på jakken hans som enda er kald.

Det lå snø på golvet etter støvlene til pappa. Så varmt det var i huset, ville de ikke klare seg så lenge.

"Pappa?" Spør jeg med en sped stemme. Jeg kunne kjenne forkjølelsen bli verre.

"Hva?" Pappa ser på meg. Han ser sliten ut etter å ha jaktet.

Jeg peker på golvet "det blir bløtt." Så hostet jeg. Kraften i stupen slang med seg slim opp og jeg grøsset.

Pappa feide med hånden og gikk inn på soverommet.

Jeg kjenner nå at trøttheten legger sine kalde klør rundt meg. Øyelokkene mine blir tunge og jeg søenge på hodet mitt for å se hvor mye klokka er. 12 viste den. Jeg gjespet.

Frykten for at ting skulle skje om natten skremte meg, men enda la jeg meg godt til rette under teppet mitt og sovnet tungt.