Ulvespor i snøen[#Wattys2016]

Kap. 24- En kamp mellom to klaner

Jeg blir dykket på. Øynene mine glir sakte opp. En stor svart snute møter meg. Det er Scarf.
"Våkne."
Jeg reiser meg og gjesper. En kald iling går igjennom ryggen min. Jeg så det nå. Det var mørkt og aolen hadde ikke stått opp. Klart det var vinter på fjelltoppene, men nede i dalen var det sommer. Gresset var grønt... eller ikke nå da. Gresset var døende og det samme var trærne. Fjellet ga fra seg uhyggelige sukk og månen kikket strengt på hele dalen.

"Ser du det?" sier Scarf og setter seg ned ved utsikten. 
Jeg nikker. Alt var mørkt og månen hadde et rødlig trekk over seg. Ikke skarpt, men jeg kunne se at månen ble større og større, sakte, men sikkert. 
"Hva skjer?"
"Varulvene gjør seg klar til kamp. Du må ha den lilla flasken med deg." 
Jeg tenkte. "Medisinen?"
Han nikket, men vi alle visste at flasken var tom. "Den er til månen."
Pannen min rynket s\seg. Hva skulle det bety?

Scarf sukket. "På slutten skal du forvandle deg til det mennesket du er og fortelle noen sannhetens ord til månen. Haken er at du mister ulven din."
Jeg gispet. "Nei." jeg hadde blitt vant til å være ulv. "Det vil jeg ikke."
"Du har ikke noe valg!" Scarf ser strengt på meg, men når jeg ser dypt inne i øynene hans, ser jeg tristhet.

Den Vise kommer plutselig bort på oss. Han lager en snerrelyd før han sier til meg at jeg skal bli med han. Jeg gjør det uten å nøle.

Vi kommer til en hule. (enda en hule). Og hvor mange huler har denne grotten?
Det er mørkt og øynene mine vil ikke vise meg det som er i rommet. 
Den Vise får Scarf og Ara til å tenne på noen fakler ved kommando. Rommet blir opplyst og rett foran meg er det en statue. Det er av en ulv. Den er helt svart, som en modell og har ikke øyner eller nese, eller pels for den saks skyld. Det er hva som er på ulven som er vikitg. På ulven ja, henger det en vakker rustning i sølv. Den er utsmykkert med symboler (ringer) og steiner. 
Den slår pusten ut av meg.

"Den skal du ha på under kamp."

Jeg skjelver da jeg står på den åpne engen. Rustningen henger fint på meg og den passer. Jeg har en hær bak meg av Krigerklanen. Scarf og Ara står ved siden av meg og jeg sender dem et blikk som skriker, hjelp. 
Månen er stor. Den hviler på åsen. Den er rød og blod renner fra den. 
Drømmefanger er også der for meg. Han vet hva jeg skal gjøre, det vet de alle. Nå er tiden inne. 

Ulver som uler gjaller over den mørke åsen. Jeg ser noen svarte skikkelser dukke opp i horisonten. Jeg ser dem. Varulvene og Måneulvene. De er alle sammen 'venn' med månen, de tilber månen som deres gud. 
De kommer nærmere og nærmere. Hjertet mitt er i halsen og magen min knyter seg. Jeg skjelver i marg og bein, i håp om at dette vil ende godt. 

Alt går så fort. Alt nå er de foran meg, men flere meter unna. De skriker. "La blodet deres være en ofring og la dalen ligge i mørket!"
Jeg puster ut. Jeg burde vært stolt, jeg er bærer av Den Hellige sin rustning. Scarf ser på meg og smiler, blikket hans forteller at vi vil vinne. Jeg tror på han. Vi skal vinne.
Jeg er her med deg... oppmuntrer Snøfnugg. 

Plutselig bråker det i ørene mine og alle ulvene løper hylene fram til motstanderen. Jeg løper med. Lukker øynene et lite sekund. Ying og yang, elementene kommer til meg. 
Alt skjer så fort. Det er kamp nå, krig. Jeg biter dem, river dem i stykker sammen med klanen min. Det er ikke mange igjen nå. Jeg ser rundt meg. Ser blod og kropper ligge døde på bakken. Der seg jeg noen fra min egen klan. Det er ikke Scarf og ikke Ara heller. Det er noen andre, noen jeg har sett før. 
Plutselig kjenner jeg blodet bruse. Jeg ser for meg elementet ild i tankene og med etten beveglse med hele kroppen smeller det. Nå lå alle varulvene og måneklensulvene døde og forbrente på bakken. Den var svidd og svart. Gress og andre vekster var borte. Forhåpenstligvis ikke for alltid.

Jeg skifter form til et menneske. Ulvene gisper og klynker. Snøfnugg (skikkelsen av henne) står ved siden av meg. Jeg holder flasken i hendene og kaster den mot månen. 

Det smeller og så... blir alt svart...

--------------

Håper dere likte kapittelet mine ulver :3 Dette er snart slutten og jeg tror dette er det dere har ventet på :3
Nå, mine ulver - vil dere ha en oppfølger? I så fall kan dere sende meg ideer, navn, magi osv :D
Ta det med ro, jeg biter ikke :3
Kjempeglad for at jeg har oppnådd så mange lesere og votes på min første historie! :D Love ya all <3