The Mask

Kapittel 16; "Det siste brevet fra Masken?!"

Jeg holdt på å bryte sammen, jeg kunne ikke mer. Ikke noe av dette, jeg var lei av alt dette. Jeg kunne jo ikke bryte meg sammen i en haug med folk så jeg rygget litt unna dem, jeg kjente at tårene prøvde å presse seg frem, men jeg prøvde mitt beste å ikke la dem gå.

Og før jeg visste ord av det traff jeg noen med et hardt dunk. "Går det bra?", sa en stemme, det var Bryce. Jeg kunne hvertfall ikke bryte sammen nå, jeg ville ikke la han seg meg gråte. "Uhm, ja", sa jeg og rygget unna han. Han trakk seg forsiktig på skuldrene og gikk forbi haugen med skrikende jenter.

Jeg tok forsiktig på skinnet mitt, det var vått. Hva var dette? Gråt jeg? Nei, jeg trodde ikke meg selv. Elenore som ikke gråt når foreldrene hennes skilte seg, Elenore som ikke gråt da personen hun likte i 8.klasse sa at hun var avskyelig, Elenore som.. Elenore som brøt sammen. Da slo det meg akkurat da, hjertet mitt dunket da jeg skjønte det. Bryce hadde ikke sagt "Går det bra?", til meg fordi jeg dultet bort i han, han hadde sagt det fordi jeg gråt.

Gråtende løp jeg ned gangen så fort jeg kunne til en do. Jeg brydde meg ikke hvilken do det var, bare det var en do. Lynskjapt åpnet jeg døren og stormet inn doen. Tårene rant fortsatt med skinnene mine og jeg skjønte fortsatt ikke hvorfor. Var det på grunn av Cole? Hvorfor skulle jeg gråte av en tåpelig gutt? Jeg satt i hjørnet av doen som et lite svart hull og så ut som et spørsmålstegn. Heldigvis hadde tårene stoppet, men jeg var rasende, jeg visste ikke hvorfor og ga fra meg et høyt hyl.

Jeg var sikker på at flere mil unna kunne du høre dette hylet. "Hva var det?", sa plutselig noen mens jeg kunne høre at stemmene deres skalv. Jeg brydde meg ikke lenger og satt meg godt til rette i hjørnet mitt. Selv om første time allerede hadde startet satt jeg fortsatt der stirrende på en hvit do vegg.

*

Jeg tok av meg sekken og sjekket klokken. 10:27, sa klokken på mobilen min. Jeg hadde sittet her i allerede to timer, og flere timer skulle det bli. Jeg ville ikke ut, jeg ville bare sitte her og nyte gulvet, det varme do gulvet og aldri vise fjeset mitt lenger.

*bank* *bank*

"Er noen her?", sa en stemme jeg kjente igjen. Jeg kunne ikke helt kjenne igjen hvem det var, men jeg var sikker på at jeg kjente igjen stemmen til personen.

Personen banket på døren igjen. "Er det noen her", gjentok personen seg. Man kunne høre at det var en gutt, men ikke hvem det var. Etter en stund ble det stille og tre harde bank som gjorde at jeg skvatt slo i døren. "Elenore, er det deg?", sa personen. Øynene mine sperret opp da jeg skjønte hvem personen var, det var Bryce.

Noe annet slo meg også akkurat da, blogg innlegget! Det hadde kommet et nytt blogg innlegg på School Gossip. Forsiktig uten å lage en lyd gikk jeg inn på bloggen, straks lastet det inn enda et innlegg, innlegget var mindre "fjortis" aktig nå og så mer seriøst ut.

"Cole løy hele tiden", sto det på overskriften.
Dere vet sikkert at Caroline har sagt til Cole at hun likte han og at han svarte at han likte en annen, alt var en løgn. Historien var egentlig at Cole sin familie godtok ikke Caroline og tvang han til å si at han likte en annen. I dag tidlig fortalte Caroline og Cole det til alle sammen. Endelig var sannheten ute, ikke sant E?
- De eneste i SG

Vent, hva mente de med "E"? Hvem var denne "E".. Jeg skjønte ingenting.

*bank bank*

Enda engang banket Bryce på døren, jeg vet ikke hvorfor, men jeg åpnet døren. "Hva gjør du her?", sa han og stirret forvirret på fjeset mitt. "Har du .. grått?", sa han og tok skjulte ansiktet hans. Hva? Hvorfor skjulte han ansiktet hans? Før jeg visste ord av det tok han og omfavnet meg. "Det går bra", sa han for å trøste meg og strøk meg forsiktig over håret. Oppførte han seg virkelig som mammaen min nå? Seriøst..