Chapter 30

518 22 4
by anis_soloey
by anis_soloey
                                    
                                              LES PÅ SLUTTEN AV DELEN!!
                          Dagen var kommet. Dylan drar i dag. Vi var på vei til flyplassen med toget og det var helt stille mellom oss. Dylans hode hvilte på skuldren min. Hendene våre var knyttet hardt sammen. Det var ikke mye å si. Hun viste at jeg kom til å savne henne, og jeg kunne ikke stoppe henne heller. Jeg pustet tungt ut og så ut av vinduet. Tiden hadde gått for fort. Jeg ønsket meg mer tid med Dylan. Forsiktig så jeg ned på Dylan. Hun åpnet øynene sakte og så på meg før hun smilte. Jeg smilte tilbake og løftet noe av håret hennes bak øret hennes. Deretter lente jeg meg inn og kysset henne mykt på leppene. Jeg kom til å savne følelsen hun ga meg. Vi var fast bestemt på å klare et langdistanse forhold og vi hadde bestemt at vi minst måtte snakke en-to ganger sammen i løpet av uka. Jeg håpet det gikk. 
                          Vi gikk inne på flyplassen. Hånd i hånd. Hånden hennes var varmere og klammere enn vanlig så hun var tydlig anspent. 

                          - Slapp av, det kommer til å gå så fint i New York, hvisket jeg i øret hennes før jeg kysset henne på kinnet. 
                          Hun smilte til meg og øynene hennes glitret. Det var tungt å gå bortover mens man nesten bærte all bagasjen til Dylan. Jeg hadde prøvd å virke som en gentleman. Det funket ikke så veldig bra for meg selv, men jeg håpet Dylan likte det. Vi fikk heldigvis skjekket inn bagene ikke lenge etter og vi fortsatte å gå bortover. 
                          Plutselig klemte hun hånda mi hardere og jeg så opp. Sikkerhetskontrollen. Etter det kunne ikke jeg bli med videre. Da måtte jeg ha billett. Dylan bråstoppet og dro i meg for å få meg også til å stoppe. Hun så på meg med store øyne og hun bet seg i leppa. Det var så sexy. Ok, skjerp deg, Louis. Det er lenge til hun ser deg neste gang. Hun trenger oppmuntrende ord. Jeg roet meg ned og så rett inn i Dylans øyne. 
                          - Vi kommer til å klare det. Vi må bare stole på hverandre. 
                          Jeg smilte tappert til henne og hun nikket forsiktig. Øynene hennes begynte å bli blanke og det var kun en ting det betydde. Så fort som mulig klemte jeg henne inntil brystet mitt og lot tårene hennes trille. 
                          - Jeg kommer til å savne deg så utrolig mye, snufset hun fram. 
                          - Kommer til å savne deg og, jenta mi, sa jeg og kysset henne på hodet. 
                          Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke gråte, men det var like før. 
                          - Jeg elsker deg, Dylan! hvisket jeg så kun hørte det. 
                          Hun trakk forsiktig på smilebåndet og snufset. 
                          - Elsker deg og, Lou!
                          Vi presset begge leppene våre mot hverandre og jeg hadde så mye lidenskap i kysset. Det var vårt siste på veldig lenge. Dylan trakk seg fra og så ned på føttene sine og så pustet ut. 
                          - Det er på tide å gå. Vi snakkes Lou, sa hun og ga meg et halvt smil. 
                          Hun slang håndveska over skulderen før hun kysset meg på kinnet. 
                          - Kontakt meg så fort du kommer fram!
                          Hun nikket før hun gikk mot kontrollen. Jeg fulgte med på hver eneste bevegelse hun gjorde. Alt gikk i sakte film. Hun kom seg gjennom og før hun rundet hjørnet snudde hun på hodet. Hun ga meg et stivt smil. Fort sendte hun meg et slengkyss og vinket til meg. Deretter var hun borte. Hun var på vei til New York. Jeg følte meg tung og ensom. Jeg labbet tilbake. Hodet mitt var fullt av tanker om Dylan. Jeg lot en tåre trille, men ikke flere. Hva om hun fant noen bedre enn meg? Ville hun glemme meg? Jeg var så redd for at det ville skje. 

                          ####
VOTE/COMMENT/SHARE
TUSEN TAKK FOR ALLE SOM HAR LEST BOKA OG KOMMENTERT SØTE KOMMENTARER❤️ 
BOK 3: "endlessly" vil snart være ute på profilen min 👌 hold deg OPPRATERT 😏