Chapter 13

484 25 13
by anis_soloey
by anis_soloey
                                    
                                              HØR PÅ "I WISH" ❤️ feels, old song 😍❤️

                          - Louis! Hva er dette? 
                          Jeg så bort fra skapet mitt og la merke til Dylan. Hun så bestemt på meg med et papir i hånden. Det var en av plakatene med Julia og meg. Jeg bet meg i leppa. 

                          - Jeg trodde du hatet sånne ting. Skal du plutselig begynne å henge med de populære framfor meg? 
                          Dylan så på meg. Øynene hennes begynte å bli klare og hun hadde rynker i pannen. Jeg pustet tungt ut og klødde meg i hodet. 
                          - Jeg mener fortsatt det, men Julia sitt høyeste ønske er å bli ballets dronning, så jeg ble med kun på grunn av det. 
                          Dylan nikket og så ned på bildet. 
                          - Og uansett ville jeg aldri forlatt deg for dem. Du er min aller beste venn. 
                          Et stort smil bredte seg utover munnen hennes og jeg smilte selv da jeg så hvor glad hun ble. Brøt ble hun alvorlig igjen. 
                          - En annen ting. Han på dette bildet. Det er ikke deg i det hele tatt. 
                          Hun famlet opp mobilen sin og holdt den framfor meg. 
                          - Dette er deg. 
                          Jeg tok varsomt i mot mobilen. Det lyste opp et bilde av Dylan og meg. Det var fra en tidligere sommer. Jeg husket det som om det var i går. Vi hadde malt huset til Dylan og moren, og det hadde endt opp med malings krig. Både Dylan og jeg hadde masse maling i fjeset. Heldigvis hadde det gått bort etterpå. Det var moren til Dylan som hadde tatt bilde i mens vi lo av hverandre. Jeg smilte stort for meg selv og så opp på Dylan.
                          - Jeg savner det! innrømmet jeg. 
                          - Jeg og. 
                          Fort trakk jeg Dylan inn i en stor bamseklem. Hun luktet jordbær, som jeg elsket. Jeg lente hodet mitt oppå hodet hennes og kjente det myke håret hennes. 
                          - Hva sier du. Skal vi finne på noe i dag? 
                          Dylan trakk seg fra klemmen, og så dumt ned på føttene sine. Hun bet seg i leppa før hun smilte stivt til meg. 
                          - Sorry!Kan ikke. Har planer med Marcus..
                          Jeg stivnet til. Hadde hun planer uten meg, og med en gutt? Det stakk inni meg. 
                          - Marcus? 
                          Jeg så spørrende på henne. Hun nikket fort. 
                          - Kjæresten min. 
                          Jeg ble kald inni meg. Hjertet mitt sank. Jeg så fortvilet på henne. Magen min gjorde plutselig veldig vondt. Jeg prøvde å ta meg sammen. 
                          - Næmmen! Har du fått deg kjæreste så koslig da. 
                          Jeg prøvde å virke motiverende og glad på hennes vegne, men jeg følte at det var falskt. Innerst inne hatet jeg det. Hvorfor? Gjentatte ganger tenkte jeg det. Jeg skjønte det bare ikke. 
                          - Hey snuppa. 
                          I det samme kom Marcus bort. Han kysset Dylan og smilte stort. Hun rødmet svakt. Det tvinnet seg enda mer i magen. 
                          - Så du er Louis? Jeg har hørt mye om deg. 
                          Marcus så på meg og jeg prøvde å holde tilbake raseriet ovenfor ham og nikket kun enkelt. 
                          - Du dater Julia, ikke sant. Nice, men ikke så Nice som å date hun her. 
                          Marcus la hendene sine rundt midjen på Dylan. Det var det jeg alltid pleide å gjøre. Noe var feil. Jeg pustet tungt ut. Stort mer klarte jeg ikke. 
                          - Vel, vi snakkes, Dyl, sa jeg og smilte til henne. 
                          - Snakkes, Lou!
                          Hun så bort fra Marcus og smilte til meg en kort stund. Langsomt startet jeg å gå mot timen. Jeg var helt slått ut og det var lenge siden jeg hadde vært så dårlig i humør. Jeg hørte Dylan le høyt bak meg. 
                          - Marcus! ropte hun. -Slutt!
                          Forsiktig snudde jeg på hodet. Jeg så et stort smil om munnen til Dylan mens Marcus kilte henne. Deretter trakk han henne nærmere seg og kysset henne lidenskapelig på leppene. Hun la fort armene sine rundt halsen hans og gjengjeldte det. Jeg ble kvalm av å se på det. Hvor var nærmeste do? Det gjorde så vondt. Fort snudde meg igjen. Jeg klarte ikke å se på det lenger. Mens jeg gikk bortover følte jeg Dylans blikk i nakken og det svei. 
                          Vanligvis fulgte jeg halvveis med i timen, men nå klarte jeg ikke i det hele tatt. Dagen var blitt helt ødelagt kun på grunn av teite Marcus. Hva var det som var så spesielt med ham? Jeg tenkte tilbake etter møtet. Han hadde mørke brunt hår, smilehull og grønnblå øyne. Dessuten. Hva var det han hadde på seg. Det kan abselutt ikke sammenlignes med min stil. Tight sort bukse med rift i. Det er bare innmari teit. Hva er så spesielt med det?
                          - Louis! 
                          Jeg ble brøtt brutt ut av tankene mine. Læreren min så på meg bestemt blikk. Jeg nikket fort. 
                          - Kan du fortelle meg hvor mange grader det er i en trekant?
                          Så, der var matte vi hadde. Ops. Jeg hadde med spansk bøkene jeg. 
                          -Øh.. Det er hvert fall varmt om jeg er med. Da er det hett. 
                          Jeg smirklet da jeg hørte klassen lo. Tydligvis syntes ikke læreren det. 
                          - Louis, jeg gir deg en advarsel. Følg med nå. 
                          Deretter snudde han seg mot tavelen igjen. Jeg pustet tungt ut. Kunne jeg bare dra hjem?
                          SOON 2015!!🎆
3 konserter! 5⃣🆘🆔Katy perry❤️
Om dere har lest andre bøker jeg har skrevet? Hvilken har vært best?❤️ please answer!