Always - L.T. Story (Book 2)

Chapter 4

- Sorry for det i går, Dylan.
Jeg lukket skapet mitt og så unnskyldende på henne. Hun bet seg i leppa og så tilbake i skapet sitt. Først svarte hun ikke og det ble en klein stillhet mellom oss. Deretter rensket hun stemmen.
- Du skjøv meg virkelig bort i går, sa hun og sukket.
Jeg gikk nærmere henne og tok bøkene ut av hendene hennes.
- Sorry Dylan. Jeg var en idiot i går, men please gi tilgi meg.
Jeg så på henne med valpeøyne. Hun kunne ikke si nei til det. Dylan pustet tungt ut. Deretter smelte hun igjen skapet og gikk inn mot timen. Jeg ble stående alene. Så etter henne mens hun gikk bortover.
- Du glemte bøkene dine! ropte jeg etter henne.
Hun snudde seg brått og gikk bestemt mot meg igjen. Deretter røsket hun bøkene ut av hendene mine. Jeg så sjokkert på henne. Deretter fortsatte hun å gå bortover. Jeg var så sjokkert.
- Dylan! ropte jeg etter henne.
Men hun ignorerte meg. Jeg samlet sammen bøkene og fulgte etter henne til timen.
Da jeg kom inn i klasserommet prøvde jeg å finne henne så fort som mulig. Helt nederst i klasserommet satt hun. Jeg gikk mot henne og den ledige pulten ved siden av henne. Like før jeg skulle til å sette meg la hun bøkene sine på pulten og ristet på hodet. Hun så hardt på meg. Jeg pustet tungt og skulle til å si noe. Dylan avbrøt meg.
- Marcus, kom å sitt ved siden av meg!
Hun smilte søtt og vinket han mot henne. Jeg så bort på ham. Han hadde som vanlig det brune håret rufsete og man kunne så vidt se de blå øynene hans gjennom den tykke luggen. Fort vrikket jeg på nesen og snudde meg igjen. Deretter satte jeg meg elngre frem i klasserommet. Jeg hadde en dårlig følelse i magen. Med et sukk satte jeg meg ned på en ledig plass. Jeg snudde meg forsiktig på stolen og så bort på Marcus og Dylan. Marcus fant fram bøkene fra sekken sin mens Dylan så stygt på meg. Hun rakte meg fingeren og brøt øyekontakten vår. Jeg snudde meg igjen og la hodet i hendene mine.
Der borte gikk hun. Det blonde håret hennes nedover ryggen. Jeg pustet tungt ut før jeg løp etter henne. Dette var muligheten min. Jeg la en hånd på skulderen hennes. Brått stoppet hun opp. Deretter snudde hun seg. Vi så hverandre rett inn i øynene. Jeg smilte til henne.
- Jeg er lei meg og jeg skal prøve å styre følelsene mine mer.
Hun nikket og ga meg et lite smil.
- Takk, sa hun kort.
Deretter dro jeg henne i en klem. Det var deilig å være venner med henne igjen. Kinn mot kinn. Ingen skulle få splitte oss igjen. Vi dro oss fra hverandre og endelig var ansiktet hennes lyst opp igjen. Vi gikk ut av skolen sammen mens jeg hadde armen min trygt over skulderne hennes. Jeg var stolt av å ha henne som bestevenn.
Vi satte oss inn på bussen ved siden av hverandre. Jeg fant fram mobilen og så gjennom sangene mine. Dylan plugget inn en øretelefonene og jeg tok den andre. Jeg satte på favoritt sangen hennes. Kun for hennes skyld. "Moments" strømte ut i ørene våre og hun la hodet sitt på skulderen min. Deretter lukket hun øynene sine. Jeg smilte og la en trygg arm rundt henne.
Svakt hvisket jeg for meg selv:

- Jeg er her for deg.

*
*
*
*
VOTE/COMMENT/SHARE

SORRY FOR SEN DEL! VGS.....